ROS 2014 - HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (vedtatt i kommunestyresak  1/15)

1             Innledning

I sivilbeskyttelsesloven er kommunene pålagt en generell beredskapsplikt. Som grunnlag for dette sier lovens § 14 at «kommunen plikter å kartlegge uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelser inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse». Uønskete hendelser er definert slik; hendelser som avviker fra det normale og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier.

For å presisere beredskapsplikten er det gitt forskrift om kommunal beredskap (7. oktober 2011). Forskriftens § 2 angir hva en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal omfatte:

a)Eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen

b)Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen

c)Hvordan risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre

d)Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur

e)Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet

f)Behovet for befolkningsvarsling og evakuering.

2             Metodikk

ROS-analysen omfatter et antall uønskete hendelser som er vurdert etter a) sannsynligheten for at de inntreffer og b) konsekvensen av at de inntreffer. I en overordnet analyse må vi operere med typer hendelser, altså sortere hendelser i «sekker». Eksempelvis er en type hendelse «brann i bygning med mange mennesker (omsorgssenter, skole, overnattingssted, arena)». Parentesen angir at dette kan være svært forskjellige hendelser. I vurderingen av sannsynlighet og konsekvens er det verst tenkelige tilfellet tatt med. Dette vil framgå av kommentarene.

Vurdering av sannsynlighet og konsekvens er gitt tallverdier på en skala 1-5. Kriteriene for de enkelte tallverdiene er gjengitt i tabellen nedenfor.

 

 

Verdi

Sannsynlighet

Konsekvens

Nivå

Frekvens

Nivå

Personskade

Miljøskade

Materiell skade

Informasjon

1

Lite sannsynlig

Sjeldnere enn en hendelse per 1000 år

Ufarlig

Ingen personskade, ikke fravær

Ingen skade på miljø (luft, vann eller jord)

Skade <5 mill. kr uten krav til rask reparasjon/utbedring

Lavt informasjons-behov

2

Mindre sannsynlig

En hendelse per 100-1000 år

En viss fare

Mindre skade som trenger førstehjelp/ legevakt, noe fravær

Ubetydelig miljøskade

Skade <5 mill. kr som krever reparasjon/utbedring innen 1 mnd.

Lavt informasjons-behov

3

Sannsynlig

En hendelse per 10-100 år

Farlig

Alvorlig skade på en eller flere som gir fravær eller sykehusopphold

Betydelig miljøskade som krever tiltak

Skade 5-50 mill. kr der omlegging og reparasjon/utbedring kan utsettes

Moderat informasjonsbehov, kan gi medietrykk

4

Meget sannsynlig

En hendelse per 1-10 år

Kritisk

Skade som resulterer i lang­varig sykehus-opphold ev. uførhet, betydelig fravær

Betydelig miljøskade som krever umiddelbare tiltak for å repareres

Skade 5-50 mill. kr med driftskonsekvenser som krever reparasjon/utbedring innen 3 mnd.

Moderat informasjonsbehov, kan gi høyt medietrykk

5

Svært sannsynlig

Årlig hendelse

Katastrofal

Skade som resulterer i en eller flere døde, stort fravær

Stor miljøskade som gir varige skader og som gir

Omfattende ødeleggelse over 50 mill. kr som gir driftsstans og reparasjon/ utbedring må vurderes særskilt

Stort informasjons-behov, høyt medietrykk

 

I kolonnene Frekvens, Personskade og Miljøskade er det tatt inn kriterier som stort sett kan brukes av alle kommuner. Kolonnen Materiell skade er litt mer problematisk. For det første er potensialet for materiell skade i Hemnes relativt lite i og med at anlegg og produksjon har mindre skala og dermed har lav verdi sammenliknet med andre kommuner. For det andre er materielle verdier for det meste omfattet av forsikringsordninger. Materielle verdier uten forsikring er grovt sett kommunens VVA (veg/vann/avløp) og landbruksareal. Kolonnen Informasjon er opprettet av Hemnes kommune fordi det er hensiktsmessig å tydeliggjøre konsekvensene for kommunens innsats på dette området. Teksten i kolonnen er å forstå som kommentarer uten betydning for risikovurderingen av hendelsen.

Når de uønskete hendelsenes sannsynlighet og konsekvens er vurdert og gitt en verdi er denne verdien lagt inn i risikomatrisen. Denne matrisen plasserer de enkelte hendelsene innen akseptabel (grønn), på grensen (gul) eller uakseptabel (rød) risiko. Se nedenfor der risikoverdien er ført inn i de enkelte cellene.

 

 

Ufarlig

En viss fare

Farlig

Kritisk

Katastrofal

Svært sannsynlig

5

10

15

20

25

Meget sannsynlig

4

8

12

16

20

Sannsynlig

3

6

9

12

15

Mindre sannsynlig

2

4

6

8

10

Lite sannsynlig

1

2

3

4

5

 

3             Målet med ROS-analysen

Kommunene har ansvar for innbyggernes trygghet og sikkerhet. Dette omfatter alle livsfaser og et vidt spekter av tjenester og sektorer. Derfor er det nødvendig å ha en helhetlig analyse av risiko og sårbarhet. ROS-analysens mål er derfor å gi et godt grunnlag for tiltak som gir innbyggerne trygghet og sikkerhet.

ROS-analysen har flere hensikter. Den ene er å gi en grov oversikt over risikobildet i kommunen, dvs. sannsynlighet og konsekvens for uønskete hendelser. En annen hensikt er å avdekke tiltak som kan redusere sannsynligheten for hendelser, dvs. forebyggende tiltak som å endre folks atferd (informasjon) eller fysiske tiltak. En tredje hensikt er å identifisere tiltak som kan redusere konsekvensene, dvs. forebyggende tiltak rettet mot f.eks. ras eller stormflo. Dette er kommentert i den analysen som følger etter tabellene. En fjerde hensikt er å estimere behovet for redningsinnsats, hva det kan bli behov for? Brann- og redningstjenesten har sin egen ROS-analyse som gir grunnlaget for krav til utstyr og mannskap. For den øvrige beredskapen gir ROS-analysen grunnlag for å planlegge hvilke ressurser som det er relevant å sikre seg tilgang til. Dette gjenspeiler seg i ressursoversikten i Plan for kriseledelse/overordnet beredskapsplan.

4             Medvirkning

DSBs veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt sier følgende: «Kommunen har en pådriverrolle overfor andre relevante aktører innenfor sitt geografiske område. Relevante aktører er for eksempel eiere av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, frivillige organisasjoner, bedrifter med storulykkepotensial, nødetatene osv. Kommunen skal involvere disse i arbeidet med den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen og i oppfølgingen av funn som analysen avdekker».

Ved utarbeidelsen av denne planen har det vært aktiv dialog med Helgeland Kraft AS om forsyningssikkerhet for el. Andre data som analysen bygger på, er autorisert statistikk og erfart kunnskap i kommunens organisasjon. Før den politiske saksbehandlingen starter har planutkastet vært til høring hos relevante parter og drøftet i beredskapsrådet. I høringsrunden er den eneste merknaden kommet fra NVE der de ber om en mer eksplisitt vurdering av risiko og sårbarhet knyttet til kvikkleire. Dette er etterkommet.

 

5             Tabellarisk oppsummering av analysen

5.1          Svikt i kritisk infrastruktur

Nr.

Uønsket hendelse (risiko- og sårbarhetsfaktor)

Vurdering av sannsynlighet

Vurdering av konsekvens

S

K

R

Risikoreduserende tiltak ut over kriseberedskap

1

Langvarig bortfall av elforsyning (over 12 timer)

 

Hemnes har svært sikker elforsyning, sannsynligheten for langvarige brudd er størst for avsidesliggende bosettinger.

Det kan bli behov for evakuering av mennesker og nedslakting av husdyr. Helsetjenestens kapasitet kan rammes. Omsorgstjenesten må tilpasse rutiner.

 

3

 

2

 

6

Planlegging for omlegginger, særlig på omsorgssentrene.

Nødstrømsaggregat synes å være et unødvendig kostbart tiltak.

2

Bortfall av elektronisk kommunikasjon og styring

 

Kommunens telefoni og elektroniske kommunikasjon har batteri for 10 min. drift uten nettstrøm. Nettbrudd over 10 min. varighet skjer flere ganger per år.

Kommunikasjonen vil være begrenset til mobil- og satellitt-telefoni så lenge det er strøm og samband. Evnen til å opprettholde en normal organisasjon, herunder beredskap og helsetjenestens kapasitet, kan rammes.

 

 

5

 

 

4

 

 

20

Nødstrømsaggregat vil gi sikker kommunikasjon for de aller fleste hendelser.

Etablere tilgang til mobilnett for Leirskarddalen.

3

Brudd i vannforsyning

Bleikvasslia

Korgen

Bjerka/Finneidfjord

Hemnesberget

Andre

Sannsynlighet knyttet til geologisk potensial for jordras og jordskjelv.

Opprette midlertidig forsyning. Gårdsbruk kan bli særlig rammet.

Varsel primært til berørte.

 

 

2

 

 

2

 

 

4

Gjøre ROS-analyser ved planlegging av nye anlegg.

 

 

 

Nr.

Uønsket hendelse

Vurdering av sannsynlighet

Vurdering av konsekvens

S

K

R

Risikoreduserende tiltak ut over kriseberedskap

4

Forurenset drikkevann

 

 

Sannsynligheten er knyttet til svikt i vannrensingen. Vannverkene i Hemnes er godkjent for å sikre sanitær vannkvaliteten, de har nødstrømsaggregat.

 

Abonnentene må koke eller kjøpe vann for sanitær bruk. Forsyning med tankvogn kan være aktuelt.

Varsel primært til berørte.

 

 

 

4

 

 

2

 

 

8

Gjøre ROS-analyser ved planlegging av tiltak og nye anlegg.

5

Brudd i avløpssystem

 

 

 

Sannsynligheten er knyttet til løsmasseras o.l.

Ekstremnedbør håndteres av avløpssystemet.

Smittefare.

Opprette midlertidige løsninger.

Varsel primært til berørte.

 

 

2

 

 

2

 

 

4

Kommunale avløp i Hemnes er godkjent.

Gjøre ROS-analyser ved planlegging av tiltak og nye anlegg.

6

Langvarig brudd i vegforbindelse (mer enn tre døgn)

 

 

 

E6, fv. 808 og fv. 321 Baklandet ligger delvis på ustabil grunn. Kv. Bjerkadalen og Svalenget ligger i rasutsatt terreng. Sannsynligheten er ellers knyttet til ekstremnedbør med ras og skred.

Omkjøring. Der omkjøring ikke er mulig vil det være aktuelt med evakuering eller alternativ transport som båt og skuter.

Informasjon via regionale og riksmedia.

Helsetjenestens kapasitet kan rammes.

 

 

4

 

 

2

 

 

8

Gjøre ROS-analyser ved planlegging av nye anlegg.

 

 

5.2          Ulykker

Nr.

Uønsket hendelse

Vurdering av sannsynlighet

Vurdering av konsekvens

S

K

R

Risikoreduserende tiltak ut over kriseberedskap

7

Brann i bygning med mange mennesker (barnehage, skole, omsorgssenter, kirke, overnattingssted, arena)

Sannsynlighet er knyttet til hendelser/ atferd som kan utløse brann og potensialet for øyeblikkelig inngripen. Barnehager, omsorgssenter og Bleikvassli skole er meget godt sikret i nye anlegg.

Evakuering, helsetjenesten kan vente behov for ekstra innsats.

Omfattende informasjonsinnsats må påregnes.

 

 

3

 

 

3

 

 

9

Brannvernsituasjonen for rådhuset og skolene trenger forbedring. For de øvrige brannobjektene er øvelse det viktigste.

8

Skog- og lyngbrann

 

 

 

Sannsynligheten er knuttet til tørt vær og lynnedslag – også til utmarksbruk.

Evakuering. Store verdier kan trues.

Omfattende informasjonsinnsats må påregnes

 

 

5

 

 

4

 

 

20

God informasjon om brannfare. Oppfordre folk til å gjøre sine egne ROS-analyser – hverdags-ROS.

9

Akutt utslipp fra industri, tankanlegg, bil, jernbane, båt

 

 

 

Sannsynligheten er knyttet til transport på sjø, jernbane og veg. E6 har flaskehals på strekningen Stormyra – Tørkbakken, men er ikke ulykkesbelastet.

Evakuering, innsats fra brann/ redning og IUA. Naturreservat kan bli rammet.

Omfattende informasjonsinnsats må påregnes

 

 

3

 

 

3

 

 

9

 

 

 

Nr.

Uønsket hendelse

Vurdering av sannsynlighet

Vurdering av konsekvens

S

K

R

Risikoreduserende tiltak ut over kriseberedskap

10

Større trafikkulykke på jernbane

 

 

 

Sannsynligheten er knyttet til risikoen for at jernbanesporet rammes.

Jernbaneverket har ROS-analyse og beredskapsplan.

Omfattende redningsinnsats og økt behov for helsetjenester.

Omfattende informasjons-innsats må påregnes.

 

 

2

 

 

5

 

 

10

Samarbeide med Jernbaneverket om ROS-analyse for jernbanen

11

Større trafikkulykke på veg (ulykke med alvorlig skadd eller drept person)

 

 

Sannsynligheten er sterkt knyttet til E6.

Etter 2005 (Korgfjelltunnelen) er antall drepte redusert og antall hardt skadde økt.

Omfattende redningsinnsats og økt behov for helsetjenester.

Omfattende informasjons-innsats må påregnes.

 

 

4

 

 

5

 

 

20

Gjøre ROS-analyser ved planlegging av tiltak og nye anlegg.

Økt kommunalt engasjement for å høyne vegstandarden.

12

Større ulykke/brann på skip

 

 

 

Sannsynligheten er knyttet til trafikk på hovedleia til Mo i Rana havn.

Bare Bodø er satt opp med RITS for håndtering av slik hendelse, Hemnes kan bli involvert.

Omfattende informasjons-innsats kan påregnes.

 

2

 

3

 

6

Samarbeide med IUA Rana

 

 

 

Nr.

Uønsket hendelse

Vurdering av sannsynlighet

Vurdering av konsekvens

S

K

R

Risikoreduserende tiltak ut over kriseberedskap

13

Tunnelulykke veg (drepte/ hardt skadde omfattes av nr. 11 ovenfor)

 

 

Det foreligger egen ROS-analyse for tunnelene på E6 som gir grunnlaget for dimensjonering av brannvesenet.

Rednings- og helsetjenesten kan forvente ekstra innsats.

Omfattende informasjonsinnsats må påregnes.

 

4

 

5

 

20

Innen 2019 skal alle tunneler på E6 med lengde over 500 m oppgraderes.

14

Flyulykke

 

 

Sannsynligheten er knyttet til flystyrt

Dette blir ev. en nasjonal hendelse med stor (også lokal) redningsinnsats.

Informasjonsinnsatsen blir mest sannsynlig håndtert regionalt.

 

1

 

5

 

5

 

15

Industriulykke

 

 

Sannsynligheten er knyttet til Statkrafts anlegg og industri-bedrifter med inntil 70 ansatte.

Hendelser kan involvere brann/redning og helsetjenester.

Omfattende informasjonsinnsats kan påregnes.

 

3

 

4

 

12

Bedriftenes HMS-arbeid og brannforebygging

16

Ulykke utenfor kommunen som involverer innbyggere i kommunen (eks. Utøya, flystyrt, tsunami osv.)

Sannsynligheten er knyttet til innbyggernes reiseatferd.

Informasjonsinnsats.

Økt behov for helsetjenester.

 

2

 

5

 

10

 

 

 

5.3          Terror, krigslignende tilstand

Nr.

Uønsket hendelse

Vurdering av sannsynlighet

Vurdering av konsekvens

S

K

R

Risikoreduserende tiltak ut over kriseberedskap

17

Tilsiktet hendelse som terror, sabotasje, gisseltaking

 

 

 

Sannsynligheten er knyttet til relevante mål for slike hendelser, eksterne aktører og psykisk ustabile personers atferd

Dette kan bli en nasjonal hendelse med stor innsats av rednings- og helsetjenester, evakuering. Stor informasjonsinnsats og medieoppmerksom­het må forventes.

 

 

2

 

 

5

 

 

10

Øvelse

18

Dambrudd

 

 

 

Sannsynlighet er knyttet til ekstremvær og jordskjelv, ev. krigssituasjon

Varsling og evakuering iht. plan.

Omfattende informasjons-innsats må påregnes.

 

1

 

4

 

4

Ha klare og øvde rutiner for evakuering

19

Atomhendelse

 

 

 

 

Sannsynlighet er knyttet til krigssituasjon, skitten bombe i terroraksjon (nr. 17) o.l.

Dette blir ev. en nasjonal hendelse med stor innsats av rednings- og helsetjenester.

Rensing, evakuering.

Stor informasjonsinnsats og medieoppmerksomhet må forventes.

 

2

 

5

 

10

Øvelse

5.4          Ekstrem naturhendelse

Nr.

Uønsket hendelse

Vurdering av sannsynlighet

Vurdering av konsekvens

S

K

R

Risikoreduserende tiltak ut over kriseberedskap

20

Ekstremvær; vind, nedbør, kulde

Kan forårsake flom og ras som igjen rammer veg, jernbane, elforsyning og elektronisk kommunikasjon

Sannsynligheten er knyttet til værprognoser og er generelt økende.

Redusert framkommelighet, store redningsaksjoner og stort behov for helsetjenester, evakuering

Informasjonsinnsats.

 

3

 

4

 

12

Gjøre ROS-analyser i arealplanleggingen.

21

Ras; løsmasse, stein, snø, sørpe, kvikkleire

Se nr. 20

 

Sannsynligheten er knyttet til geologisk potensial og værprognose.

Redusert framkommelighet, store redningsaksjoner og stort behov for helsetjenester, evakuering.

Informasjonsinnsats.

 

3

 

3

 

9

Gjøre ROS-analyser i arealplanleggingen. Ved tiltak etter gamle arealplaner er det særlig viktig å vurdere krav om geoteknisk undersøkelse for å oppfylle kravene i pbl § 28-1 og TEK 10, jf. kvikkleirekartlegging.

22

Flom i vassdrag

Se nr. 20

Sannsynlighet knyttet til ekstremnedbør og værprognose.

Evakuering.

Årvåkenhet for ras.

Informasjonsinnsats.

 

2

 

3

 

6

Forbygging mot vassdrag, gjøre ROS-analyser i arealplanleggingen.

23

Stormflo i sjø

Se nr. 20

Sannsynlighet knyttet til ekstremnedbør og værprognose.

Evakuering.

 

3

 

2

 

6

Gjøre ROS-analyser i arealplanleggingen, minstehøyde for bygninger og anlegg.

24

Jordskjelv

 

Sannsynlighet knyttet til geologisk potensial.

Innsats fra brann/redning, stort behov for helsetjenester. Evakuering. Informasjonsinnsats.

 

1

 

2

 

2

 

 

5.5          Sykdomsutbrudd

Nr.

Uønsket hendelse

Vurdering av sannsynlighet

Vurdering av konsekvens

S

K

R

Risikoreduserende tiltak ut over kriseberedskap

25

Alvorlige sykdomsutbrudd med smittefare (f. eks. legionella)

 

 

Sannsynlighet er knyttet til smitteutveksling med omverdenen.

Stor innsats av helsepersonell, også spesialisthelsetjenesten. Bortfall av arbeidskraft. Informasjonsinnsats.

 

3

 

4

 

12

Vaksinering, forebyggende arbeid inkludert sanitære forhold.

26

Pandemisk influensaepidemi

 

 

 

Sannsynlighet er knyttet til smitteutveksling med omverdenen.

Stor innsats av helsepersonell, også spesialisthelsetjenesten. Stort bortfall av arbeidskraft. Informasjonsinnsats.

 

2

 

5

 

10

Opplysningsarbeid, forebyggende arbeid inkludert sanitære forhold.

27

Sykdomsutbrudd hos fisk og dyr

 

 

 

Fiskeoppdrett i sjø er ikke tillatt i Hemnes.

Sannsynlighet er knyttet til smitteutveksling med omverdenen, f.eks. at røktere fra utlandet ikke er testet for farlige sykdommer (MRSA).

Nedslakting og destruering som styres av Mattilsynet. Informasjonsinnsats.

 

4

 

3

 

12

Gode rutiner i landbruket. Rutinene kan inneholde et krav om MRSA-kontroll for alle som skal arbeide med dyr.

 

 

5.6          Troverdighetstap

Nr.

Uønsket hendelse

Vurdering av sannsynlighet

Vurdering av konsekvens

S

K

R

Risikoreduserende tiltak ut over kriseberedskap

28

Tap av troverdighet / omdømme

 

 

 

Sannsynlighet knyttet til hendelser der kommunens troverdighet er avgjørende for å redde liv og verdier.

Manglende evne til å gjennomføre tiltak.

 

2

 

3

 

6

Internkontroll, bygge tillit i organisasjonen og i befolkningen.

 

6             Sammensatte årsaker og virkninger

Former for ekstremvær er sterk vind, mye nedbør, tørke og høye eller lave temperaturer. I Skandinavia er slike hendelser blitt hyppigere og forventes å bli enda hyppigere i overskuelig framtid. Det innebærer også at et sammenfall av flere ekstremvær blir mer sannsynlig.

I Hemnes er det vind og nedbør og kombinasjonen av disse som er den mest sannsynlige ekstremværsituasjonen. Hvis en hendelse skjer vil konsekvensene være preget av a) at de store vassdragene i Hemnes er regulert og dermed lite flomutsatt, b) at de bebygde områdene ved sjøen er små og lite areal er utsatt ved stormflo og c) at den overveiende delen av befolkningen er tilknyttet robust infrastruktur.

Ekstremværsituasjoner har også sammensatte og indirekte virkninger som det er viktig å være oppmerksom på. I en uværsperiode med sterk vind og mye nedbør kan flere uønskete hendelser skje i samme tidsrom og det kan gi eskalerende virkning: Trefall eller andre hendelser kan bryte elforsyningen og elektronisk kommunikasjon. Samtidig kan det gå jord-, snø- eller sørpeskred som stenger veger og hindrer redningsinnsats. Ras kan også skape brudd i vann- og avløpsnett, ødelegge erosjonsvernet i vassdrag og svekke smittevernet. Faren for trafikkulykker øker også med ekstremvær.

Sjøl om Hemnes er relativt lite utsatt for konsekvensene av ekstremvær er det altså mulig at hendelser skjer samtidig og dermed skaper situasjoner med store konsekvenser som trenger rask og omfattende innsats.

7             Risikoreduserende tiltak

Risikoreduserende tiltak vil ha som hensikt å redusere sannsynligheten for at den uønskete hendelsen inntreffer og/eller redusere konsekvensene hvis hendelsen inntreffer. I matrisene ovenfor er det gitt noen stikkord for slike tiltak. En ønsket situasjon er at ingen uønskete hendelser skal ligge i rød sone med uakseptabel risiko.

7.1          Uakseptabel risiko

Det er tre typer hendelser som i analysen har uakseptabel risiko med rød farge. Det er brudd i elektronisk kommunikasjon, skog- og lyngbrann og store ulykker på veg i og utenfor tunnel.

Årsaken til brudd i elektronisk kommunikasjon er i all hovedsak utenfor kommunens kontroll og skyldes strømbrudd som varer lenger enn 10 minutt. Slike brudd gjør vanligvis ingen skade ut over at mye av produksjonen stanser så lenge data og telefoni er nede. Bruddet kan imidlertid skje samtidig med en alvorlig uønsket hendelse. Ja, det er høy sannsynlighet for at en alvorlig uønsket hendelse følges av strømbrudd som varer mer enn 10 minutt. Derfor er konsekvensen gitt verdi 4. Kanskje vil det være mer riktig å sette den til 5.

Tiltaket er å anskaffe nødstrømsaggregat for telefoni og IKT.

Årsakene til skog- og lyngbrann er også utenfor kommunens kontroll. Analysen baserer seg på brannsjefens statistikk og det synes som det er et tidsspørsmål før en skog- og lyngbrann i Hemnes får kritiske følger.

Tiltak kan være å forbedre informasjonen og bidra til at folk gjør sine egne ROS-analyser (Hverdags-ROS) i forbindelse med ferdsel i utmarka.

Analysen av ulykker i vegtrafikken bygger på statistikk (SSB). Så godt som alle alvorlige ulykker skjer på E6 og fylkesveger. Årsaken finner vi både hos den enkelte bilfører, i uforutsette hendelser (elg), og i vegstandarden. I Korgfjelltunnelen skjedde ei dødsulykke i 2006 og siden da har det vært ei dødsulykke i hemnestrafikken. Nesten hvert år etter 2006 har imidlertid trafikkulykker i Hemnes gitt alvorlig skadde personer og det viser seg at E6 sør for Bjerka, inkludert Korgfjelltunnelen, har mange ulykker.

Tiltak fra kommunen kan være økt engasjement for å heve vegstandarden og opplysningsarbeid/tiltak for bedre atferd i trafikken.

7.2          På grensen-risiko

På grensen-risiko med gul farge omfatter svært mange hendelser. På grensen-risiko bør reduseres med tiltak, men det er særlig viktig å se til at situasjonen ikke forverres.

Langvarig bortfall av elforsyning (over 12 timer) er klassifisert som sannsynlig og med en viss fare. Elforsyningen i Hemnes er robust med delvis to innmatingspunkt og delvis doble linjer. Et langvarig bortfall antas dermed kan skje med 10-100 års mellomrom. For kommunen er det legekontorene og omsorgssentrene som får de alvorligste konsekvensene. Her vil system for adgangskontroll bli satt ut av drift. Senere vil matlaging, varmtvann og husvarme rammes og det vil trenge omstillinger. Barnehager, skoler og bemannede boliger vil oppleve en liknende situasjon, men med færre omstillingsbehov. Konsekvensene kommer imidlertid ikke momentant, det blir tid til å planlegge omstillingene.

Tiltak vil være å gjøre egne ROS-analyser for bortfall av elforsyning på legekontor og omsorgssenter, men i første omgang bruke en Hverdags-ROS for å tenke gjennom og planlegge for en slik situasjon. Behov for nødstrømsaggregat bør begrunnes i en detaljert ROS-analyse.

De kommunale vann- og avløpsanleggene er robuste og sannsynligheten for uønskete hendelser er lav. Det samme gjelder konsekvensene. Det er Korgen vannverk som har størst press med tarmbakterier fra beitedyr. Anlegget takler dette på de normale rutinene med to barrierer for å sikre rent vann. Hvis en svikt skulle gi forurenset vann i ledningsnettet vil dette bli raskt oppdaget.

Tiltak for VA-nettet er å se til at den gode situasjon opprettholdes, bl.a. ved bruk av ROS-analyser når det gjøres tiltak.

Langvarig brudd i vegforbindelse (mer enn tre døgn) må regnes som sannsynlig i Hemnes. Viktige veger som E6, fv. 808 og fv. 321 Baklandsvegen ligger delvis på ustabil grunn. De kommunale vegene til Svalenget og Sjåblinda (Bjerkadalen) ligger i rasutsatt terreng med utrasing hver vinter. Forhold som gir stengte veger er ofte knyttet til ekstremvær og noe av sannsynligheten faller sammen med denne. Konsekvensene av langvarig vegbrudd er anslått til en viss fare. Mange steder er det omkjøringsmuligheter eller alternative transportmuligheter. Alle tunneler (E6) har omkjøringsmulighet.

Tiltak for vegnettet er god overvåking og ROS-analyse ved nye tiltak. Rassikring på kommunale veger har unødvendig høy kostnad.

Brann i bygninger med mange mennesker er anslått til sannsynlig (hvert 10. til 100. år) og farlig. Sannsynligheten bygger på landsomfattende statistikk om slike branner. Vurderingen av konsekvens viser at bygningene har høy brannvernstandard. Dette gjelder særlig omsorgssentrene, barnehagene og Bleikvasslia skole. De øvrige skolene og rådhuset er eldre bygg med lavere standard.

Tiltak er øvelse, riktig nivå på vedlikehold og gjennomføring av tiltak i henhold til plan for bygg med lavere standard.

Sykdomsutbrudd omfatter alvorlig smittefarlig sykdom og pandemisk epidemi. Begge disse har lav skår på sannsynlighet og høy skår på konsekvens. Begge disse er omfattet av omfattende nasjonal overvåking med mulige tiltak. Analysen baserer seg på at nasjonale myndigheter håndterer dette innenfor rammene av en på grensen-risiko.