Plan for beredskap og kriseledelse i Hemnes kommune

Plan for kriseledelse er en samordnet plan for krise- og krigsberedskap i Hemnes kommune. Sammen med vedleggene er den en operativ planen for kriseledelsen. Samtidig er planen overordnet, den vedtas av kommunestyret, og den stiller krav til beredskapen i hele organisasjonen.

Kriseplanen er kommunens redskap for å håndtere sitt eget ansvar for å sikre liv, helse, kulturverdier og andre materielle verdier under ekstraordinære situasjoner, katastrofer og krig eller krigs-truende situasjoner. Planen kan settes i verk av kriseledelsen når det er behov for innsats ut over kapasiteten til legevakta og brann- og redningsmannskapene - når helsen er truet for befolkningen og de som oppholder seg i Hemnes kommune, eller når helsevesenets funksjonsdyktighet er truet.

For å lykkes i krisehåndteringen er det viktig at varslingsrutinene er gode. Svært mye kritisk tid kan gå tapt ved for sein eller feil varsling. Den andre siden ved en vellykket krisehåndtering er at redningsinnsatsen og skadeforebyggende innsats ledes og gjennomføres effektivt. 

Foruten kommunen selv kan situasjonen involvere Lokal redningssentral (LRS) som for Hemnes er Politimesteren i Helgeland, og Interkommunalt utvalg for akutt forurensing (IUA) som ledes av Havnefogden i Rana.  Begge inngår i kriseledelsens varslingsrutiner. Uansett situasjon er det sannsynlig at tiltak må gjøres på helse- og sosialområdet. Her har kommunen et selvstendig ansvar, og kommunelegen har en viktig rolle som medisinskfaglig rådgiver.

Denne planen sier hvor og hvordan kriseledelsen skal etableres og den gir rammer for løsning av oppgavene. Informasjonsledelse er viet spesiell oppmerksomhet. Viktige ressurser og kontakter er opplistet i vedlegg.

Krig eller krigsfare vil, så langt en kan forutse i dag, bli varslet fra sentrale myndigheter via fylkesmannen. Denne planen vil fortsatt være kommunens verktøy for å sikre liv, helse og velferd.

Lov om helsemessig og sosial beredskap gir departementet rett til mot erstatning å “kreve avstått til staten til eie, bruk eller annen særlig rådighet fast eiendom, rettigheter og løsøre av ethvert slag som trengs til bruk for helse- og sosialtjenester”. Denne rekvisisjonsretten får anvendelse “når riket er i krig eller krig truer” eller “ved kriser eller katastrofer i fredstid etter beslutning fra Kongen”. Loven omfatter alle helse- og sosialtjenester, mattilsynet, vannverk og apotek. Personell som tjenestegjør i virksomheter som omfattes av loven, har tjenesteplikt og kan beordres av departementet. Dette gjelder så lenge mobilisering i Forsvaret ikke er til hinder eller når fritak gis etter lovens § 4-1 tredje eller fjerde ledd.

For å kunne møte ekstraordinære situasjoner og sivile kriser som følge av uønskete hendelser, er kommunen pålagt å ha 

1. En beredskapsplan (sivilbeskyttelsesloven § 15)
2. En plan for helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven § 2-2) 
3. Smittevernplan (smittevernloven §§ 7-1 og 7-2).

I loven er kommunen pålagt å samordne de forskjellige planene og i dette plandokumentet oppfylles både kravet om en plan for kriseledelse og en plan for helsemessig og sosial beredskap.  Dette er hensiktsmessig fordi de situasjonene vi forbereder oss på nesten unntak vil innebære fare for liv eller helse. Smittevernplanen er et eget dokument fordi den er beregnet på mer spesielle situasjoner.

Loven krever at kommunens helsetjeneste skal kunne fortsette, legge om eller utvide sin virksomhet når en ekstraordinær situasjon inntrer.
Driften under en ekstraordinær situasjon skal være basert på:

• Den daglige tjenesten
• Et oppdatert planverk
• Regelmessige øvelser

Eget tilsyn med beredskapen skal skje gjennom internkontroll (IK).

For å møte sivile kriser står kommunens beredskap på fire prinsipp:

Ansvarsprinsippet sier at den som har ansvar i normalsituasjonen også har ansvar ved akutte eller ekstraordinære situasjoner. Av dette følger at

• Kommunen skal være forberedt på å håndtere ekstraordinære situasjoner som berører innbyggeres og besøkendes helse og sosial omsorg, som berører brannvern og kommunal vannforsyning og vern mot radioaktiv og annen akutt forurensning.
• Kommunen skal dessuten være forberedt på å håndtere konsekvenser for disse tjenestene av langvarig brudd i elforsyning og telesamband.

Likhetsprinsippet sier at den organisasjonen/organiseringen man opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den en har til daglig. Erfaring tilsier at dette gir den mest effektive innsatsen, mannskapene opererer i en kjent organisasjon med kjente regler og rutiner.

Nærhetsprinsippet sier at krisen skal håndteres på lavest mulig nivå. Dette er også et prinsipp som trygger effektiviteten, det handler om å ha enkle kommandolinjer og god lokalkunnskap.

Samordningsprinsippet sier at innsats skal samordnes mellom sektorer, forvaltningsnivå og etater når situasjonen krever det. Samordningen kan skje gjennom kommunens egen kriseledelse eller gjennom politiet eller Lokal redningssentral (LRS) som er politimesteren. I situasjoner med lang varighet kan fylkesmannen overta samordning og ledelse. En samordnet ledelse forutsetter at hver delfunksjon i samfunnet utfører sine oppgaver i henhold til gitt ansvar på de enkelte forvaltningsnivå.

Hensikten med samordning er å effektivisere innsatsen. Det vil være sentralt å gi optimale arbeidsforhold for de som arbeider med å berge liv og helse. Hvis LRS opprettes med en egen, ekstern LRS-lege skal kommunelegens innsats samordnes av denne. Det samme gjelder hvis fylkeslegen inngår i fylkesmannens ledelse.

En uønsket hendelse kan resultere i situasjoner der tilgjengelige ressurser og vanlige ansvarsforhold settes kraftig på prøve eller blir utilstrekkelige. Innsatsen kan støte på mange typer begrensninger som skaper utilstrekkelighet. Det kan være det kvantitative behov for innsats, men det kan også være at selve skadestedet eller naturgitte forhold gir begrensninger. Situasjonen kan sammenfattes i spørsmålet: Kan nødvendige tiltak bli iverksatt tidsnok i tilstrekkelig omfang og på godt nok nivå?

På denne bakgrunn vil det være hensiktsmessig med en mer gradet definisjon:

• Ordinær situasjon: Behovet for innsats dekkes på nødvendig faglig nivå av de ressurser i området som umiddelbart kan aktiviseres (dvs. vakthavende personell med ordinært materiell).
• Ekstraordinær situasjon: Behovet for innsats er større enn kapasiteten til de ressurser som umiddelbart kan aktiviseres, men lar seg løse innen akseptabel tid på akseptabelt faglig nivå ved forsterking av tilgjengelige ressurser. Dette gjelder også samordningsressurser.
• Katastrofe: Behovet for innsats overgår de ressurser som er tilgjengelige innen (biologisk) akseptabel tid.
• Krig eller krigsfare defineres av sentrale myndigheter.

Gjennom helse- og omsorgstjenesteloven er kommunen tillagt ansvaret for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen har nødvendig helsetjeneste. Dette gjelder også krisesituasjoner.

Kommunelegen er i henhold til samme lov kommunens medisinskfaglige rådgiver, og han/hun inngår i kommunens kriseledelse.

Oppgavene vil særlig være:

• Rådgivning overfor helsemessige aspekt/problemstillinger
• Ha oversikt over ressurser, samt bidra med prioritering og styring av disse
• Fremlegge forslag til løsninger og vurdere alternative tiltak
• Iverksette tiltak i henhold til kriseledelsens beslutninger
• Koordinere tiltak innen helse- og omsorgstjenestens innsats, med særlig fokus på samhandling mellom forvaltningsnivåene
• Bidra til å utforme og iverksette en samlet informasjonsstrategi.

Kommunelegen kan være fagligmedisinsk bindeledd overfor:

• AMK-sentralen
• LRS-legen (politimesteren)
• Helsetilsynet i fylket/Fylkesmannens helseavdeling (Fylkeslegen)

Hovedmålsettingene for kommunelegen er å:

1. Hindre at liv går tapt
2. Hindre at sykdom og skade oppstår, eventuelt at omfanget blir minst mulig
3. Hindre senkomplikasjoner for tilskadekomne og bidra til å sikre kulturverdier og andre materielle verdier.

Utøvelse av sanitetstaktikk i situasjonen vil være kommunelegens ansvar. Sanitetstaktikk er gjennom ledelse å sørge for optimal utnyttelse av menneskelige og materielle ressurser for å nå hovedmålsettingene.

Sanitetstaktikken må tilpasses de behov og begrensninger som ligger i situasjonen. Det kan være å tilpasse seg et økt behandlingsbehov eller begrenset behandlings- og redningskapasitet. Begrenset kapasitet kan forårsakes av personellets beskyttelsesbehov.

Utøvelse av sanitetsteknikk krever:

• Øvet ledelse og personell
• Systematisk planlegging og et godt opplegg av materiell
• Innsikt i de biologisk gitte tidsgrensers krav til behandling på forskjellige kompetansenivå
• Kjennskap til ansvarsforholdene i ordinære og ekstraordinære situasjoner.

Kommunelegen skal påse at helsemessige hensyn blir tatt av andre offentlige organ med virksomhet av betydning for helsetjenestens arbeid. Kommunelegen skal av eget tiltak gi informasjon om slike forhold til de aktuelle offentlige organ.

Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen ved rådmannen eller kommunelegen pålegge helsepersonell som tjenestegjør i kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid.

Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen ved rådmannen eller kommunelegen be nabokommuner om bistand. Helsetilsynet (http://www.helsetilsynet.no/) har sentral oversikt over tilgjengelig materiell. Hvis en nabokommune ber om bistand fra Hemnes, kan denne iverksettes av rådmannen eller kommunelegen.

Nedenfor defineres enhetsledernes ansvar innenfor beredskap. En god samlet beredskap er avhengig av at de involverte enhetene har sin “delberedskap” på plass. Den administrative kontrollen med dette skal normalt skje gjennom internkontrollen (IK). Så lenge den ikke er på plass rapporteres det direkte til rådmannen. Rådmannen rapporterer gjennom årsmelding eller til ansvarlige politiske utvalg.

Brannvakt og teknisk beredskap (BT-vakta) er organisert rundt kommunens brannvern med deltidsansatt brann- og redningsmannskap. Vakta arbeider i henhold til instruks som fastlegger rutiner og akutt innsats i tilfelle brann, ulykker, akutt forurensning, feil ved VA-anlegg og kommunale veger o.l. Instruksen skal også omfatte debrifing. Instruksen vedtas av formannskapet.

Alle skoler og barnehager skal ha enkle og praktiske rednings- og beredskapsplaner for sine bygg og områder (jf. brannforskriftens § 3-4). De skal også ha planer for å ta hånd om ekstraordinære situasjoner, f.eks. sorgbearbeiding. Planene skal til enhver tid være oppdaterte. Enhetslederen er ansvarlig for planen.

Omsorgstjenesten skal ha beredskapsplaner for å møte situasjoner med økt behandlingsbehov og redusert behandlingskapasitet. Økt behandlingsbehov kan oppstå når en storulykke eller pandemi krever at ressurser i omsorgstjenesten gis nye oppgaver. Redusert behandlingskapasitet kan oppstå som følge av brann eller annen uønsket hendelse som rammer tjenesten. Utbrudd av pandemi kan også redusere behandlingskapasiteten. Tjenesten skal ha rednings- og beredskapsplaner for sine bygg og områder (jf. brannforskriftens § 3-4) og skal angi bestemmelsessted ved evakuering. Planene skal til enhver tid være oppdaterte. Enhetslederen er ansvarlig for planen.

Helsetjenesten skal ha en enkel og praktisk plan for å møte situasjoner med økt behandlingsbehov eller redusert behandlingskapasitet. Redusert behandlingskapasitet kan oppstå som følge av streik, strømbrudd e.l. Økt behandlingsbehov kan oppstå etter ei trafikkulykke, uværshendelse, spredning av smitte e.l. Økt behandlingsbehov omfatter også psykiatrisk innsats. Helsetjenesten skal ha dokumenterte rutiner for å tilkalle assistanse fra nabokommune, som for eksempel forsyning av legemidler og helsemateriell. Helsetjenesten skal ha en smittevernplan som også omfatter pandemiplan og etablering av smitteisolat. Enhetslederen er ansvarlig for planen.

Helsetjenestens kriseteam skal ha prosedyrer for psykiatrisk kriseinnsats og etterarbeid knyttet til uønskete hendelser. Teamet skal samordne kommunens helse- og sosialtjenester med Sognepresten i Hemnes og Lensmannen i Hemnes. Hvis situasjonen krever det vil teamet bli knyttet til krisestaben. Enhetslederen er ansvarlig for at prosedyrene er dokumentert.

Sosialtjenesten i NAV skal ha beredskap for å møte situasjoner med økt behandlingsbehov eller redusert behandlingskapasitet. Økt behandlingsbehov kan være knyttet til store ulykker og kan gjelde midlertidig husvære, livsopphold og hjemreise. Pandemiutbrudd kan øke behovet for å formidle arbeidskraft. Redusert behandlingskapasitet kan være knyttet til brann eller annen ødeleggelse av kontorstedet eller sjukdomsutbrudd som slår ut arbeidsstyrken. NAV inngår i statlig beredskapsplanlegging. Hvis situasjonen krever det vil enheten bli knyttet til krisestaben. Enhetslederen er ansvarlig for at prosedyrene er dokumentert.

Kulturtjenesten skal ha prosedyrer for å hindre skade på kommunens historiske arkiv. Tjenesten skal også være beredt til å gi råd til krisestaben når kulturelle verdier trues.

Varsel på samordningskanal omfatter varsel om uvær, flomfare, strålingsfare osv. Varsel fra NVE (flom/skred) og DNMI (nedbør/uvær) kommer på SMS til beredskapsvakta og alle i kriseledelsen.

Varsel fra skadested omfatter typisk brann og trafikkulykker. Varselet kommer til kommunen fra AMK (113), politi (112) eller brann (110).

Det påhviler vaktsjefen å opprette hendelsen på DSB-CIM og et særlig ansvar for å kommunisere med krisestabens leder om videre tiltak. Ordfører skal holdes orientert.

Ved situasjonsrapportering skal kriseledelsen bruke DSB-CIM mot fylkesmannen og lokal fagetat skal bruke sin fagkanal mot regional fagetat som f.eks. Sivilforsvaret.

Krisestaben etableres av rådmannen eller den stedfortreder rådmannen har oppnevnt. Ordfører har et særlig ansvar for informasjon mot offentligheten og bør være tett på krisestaben (se vedlegg 1.5).

Krisestaben settes når hendelsen krever det og for å øke effektiviteten i innsatsen. Et sentralt spørsmål er om situasjonen krever samordnet innsats fra flere sektorer. Det kan også legges vekt på om allmennheten oppfatter situasjonen som kritisk (f.eks. ved stor mediedekning).

Samordningsansvaret kan være stort i situasjoner der mange typer redningsinnsats er påkrevet. Dokumentasjonsansvaret skal minimum ivaretas ved loggføring. Krisestabens oppgaver er behandlet i vedlegg 1.2 (for kontaktnett og lokale ressurser se vedleggene 1.3 og 1.4).

Krisestaben etableres i kommunestyresalen (rådhusets inngang A) med tilgang til Radio Korgens sender.  Stabens leder har ansvaret for

• at dokumentasjon og loggføring skjer på betryggende måte
• at krisestabens sammensetning er hensiktsmessig etter situasjonens art (vedlegg 1.1).

I krisesituasjonen har beredskapsleder myndighet til å disponere kr. 2.000.000 på konto 2563.5046. Belastninger på kontoen skal uten unødig opphold rapporteres til kommunestyret.

Også i en krisesituasjon er det ordfører som er kommunens fremste representant og talsperson. Ansvaret for samordning og ledelse av presse- og publikumstjenesten tilligger allikevel stabsleder. Hvis det opprettes LRS eller andre overtar samordningsansvaret bør kommunens informasjonsarbeid samordnes med denne.

Presse- og publikumstjenesten etableres i kommunestyresalen med tilgang til Radio Korgens sender.  Informasjonsapparatet bygges opp og tilpasses den aktuelle situasjonen. Hvis situasjonen tilsier det, for eksempel at mange er berørt av hendelsen, kan det organiseres egen publikumstjenesten som samarbeider med krisepsykiatrisk personell.

Kriseledelsen skal sikre seg god tilgang på informasjon fra skadested og andre relevante kilder over tid, eventuelt ved å opprette VHF-samband. Kriseledelsen skal vurdere de etiske sidene ved informasjonsarbeidet. Særlig gjelder dette medias tilgang til skadested og berørte. Kriseledelsen skal tilse at redningsinnsatsen ikke blir skadelidende av medias tilstedeværelse og informasjonsgiving. Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å bruke kompetansepersonell til informasjonsoppgaver.

            9.1       Intern informasjon

Informasjonen fra skade- eller redningssted er nødvendig både for den operative ledelse og for informasjonsledelsen. Det er derfor viktig å etablere gode interne rutiner slik at alle ledd i organisasjonen har tilstrekkelig og riktig informasjon. Det skal vurderes om det er nødvendig å kontrollere innkommende informasjon mot flere kilder.

Fagetaters bidrag kan være avgjørende for å sikre effektiv innsats, og i slike tilfeller er det særlig viktig at fagetatene har god informasjonstilgang.

1. Pressetjenestens oppgaver er å

• holde løpende kontakt med media og
• utarbeide/distribuere pressemeldinger, arrangere pressekonferanser, intervju osv.
• formidle pressens kontakt med fagetater og andre.

9.3       Publikumstjenestens oppgaver er å

• gi publikum informasjon på tidligst mulig tidspunkt, det kan være enkeltpersoner, nabolag, virksomheter, bygdelag osv.

• gjennomføre møter med involverte, lokalbefolkning eller andre

• informere om farer knyttet til trafikk, almen ferdsel, næringsmidler, drikkevann osv.

Smittevernansvarlig i Hemnes er kommunelege I. En situasjon med smittefare håndteres etter lokale rutiner eller av legevakt. Hvis det er aktuelt å sette inn redningsmannskap skal vakthavende lege eller smittevernansvarlig sikre at innsatsen skjer i betryggende former. Det vises til egen Smittevernplan.

I situasjoner med brudd i tilførselen av drikkevann, eller forurensning eller fare for forurensning av drikkevann, skal kommunen iverksette tiltak. Sekundære vannkilder er gitt i Plan for vannforsyning:

Dyrehelsa er ivaretatt gjennom Mattilsynet, som har det totale ansvaret for matsikkerhet. Hemnes har egen kommuneveterinær. Tilsynsoppgavene i husdyrholdet utøves av dyrevernsnemnda. Sammen med mattilsynet vil disse være sentrale aktører ved uønskete hendelser der dyrehelsa er involvert. Det kan oppstå situasjoner der tiltak for dyrehelse og matsikkerhet vil inngå i krisestabens samordning.

Informasjonsoppgaver i henhold til fylkesmannens plan for atomberedskap iverksettes av rådmannen hvis krisestaben ikke etableres. Informasjonen kan omfatte; rensetiltak for forurensete personer, råd om innendørs opphold, råd om opphold i tilfluktsrom, bruk av jodtabletter og dosereduserende tiltak. (dokument 00/1496-1).

LRS (som er politimesteren) er ansvarlig for beslutning om og gjennomføring av evakuering av ulykkessted/skadested og fareområde.  Kommunens krisestab kan etter samråd med LRS iverksette forberedende tiltak eller gjennomføre evakuering. I situasjoner der smittevernplanen eller plan for helsemessig og sosial beredskap kommer til anvendelse kan kommunen beslutte og iverksette evakuering av eget initiativ. Beslutning om evakuering følges vanligvis opp med etablering av EPS (evakuerings- og pårørendesenter). Et viktig verktøy ved eventuell evakuering er BT-vaktas system der meldingsmottakere velges fra kart.