Tverrfaglig samarbeid på enhetsnivå

Hemnes kommune er under omorganisering. Denne oversikten vil derfor bli oppdatert med jevne mellomrom etterhvert som deler av strukturen og innholdet blir implementert. Det er opprettet en ny enhet som omfatter de fleste tjenester rettet mot barn og unge, ved navn Enhet Oppvekst og Familie. Enheten er oppdelt i to hoved grupperinger; 1) Barn og Oppvekst som inkluderer barnehager, barnevernet, helsestasjonen og koordinerende enhet barn og unge, og 2) grunnskolene, voksenopplæring, kulturskole, bibliotek, ungdsomsklubbene, og koordinator ungdomsråd. Grupperingene ledes av hver sin enhetsleder.

Fagdager

Formål

Fagdager samler medarbeidere fra alle velferdstjenester for barn og unge, 2 ganger i året. Tematikk i fagdagene skal fremme læring, mer ensartet praksis, og bedre samhandling.

Ansvarlig

Prosjektleder Go Oppvekst

Deltakere

-Styrere og pedagogiske ledere i kommunale og private barnehager

-Rektorer og inspektører i skolene

-Alle medarbeidere i helse- og sosialtjenestene rettet mot barn og unge, barneverntjenesten, ungdomsklubbene, og bibliotek

Styringsgruppe for koordinerende enhet - barn og unge

Formål

Ansvarlig

Deltakere

NAV - Psykisk helse

Formål

Samhandling på system- og individnivå mellom NAV-kontoret og rus- og psykiatritjenesten.

Ansvarlig

NAV leder og fagleder rus- og psykiatri

Deltakere

Etter behov.

Barnevern - Helsestasjon - Psykisk helse

Formål

Samhandling på system- og individnivå mellom barnevernet, helsestasjon og rus- og psykiatritjenesten.

Ansvarlig

Barnevernsleder

Deltakere

Etter behov fra de involverte tjenester.

Veiledere

Barn med nedsatt funksjonsevne - veileder barnevern og helse- og omsorgstjenester

Nasjonalfaglig retningslinje - Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Nav og barnevernstjenesten: Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret

Politi og barnevern - nasjonale retningslinjer for samhandling

Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge

Lovsamling

Norges lover

Barnekonvensjonen 

Forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker)

Folkehelseloven, Lov om folkehelsearbeid

Opplæringslova, Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.

Barnehageloven, Lov om barnehager.

Lovverk vedrørende PPT; Lov om barnehager § 19 c , og Opplæringsloven § 5-6

Lov om voksenopplæring, voksenopplæringsloven.

Lov om helsepersonell

Lov om pasient og brukerrettigheter 

Psykisk helsevernloven

Spesialisthelsetjenesteloven, Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 

Lov om familievernkontor

Lov om barn og foreldre (barneloven) 

Lov om barneverntjenester (Barnevernloven)

NAV-loven, Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven).

Lov om sosiale tjenester i NAV

Lovverk om integrering

Politiloven, Lov om politiet 

Straffeloven, Lov om straff

Krisesenter loven 

Compilo

Kompetanseplaner

Kompetanseplan Skole (åpne i Compilo)

Læringslyst og kvalitet (åpne i Compilo)

Leselyst (åpne i Compilo)

På tjeneste-/systemnivå vil brukermedvirkning innebære at brukerne inngår i et likeverdig
samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende inn i ulike møter og prosesser.
Brukere og representanter for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges som
representanter inn der det er naturlig. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk
og administrasjon i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Både
enhetsledere, mellomledere eller andre ansvarlige har ansvar for å involvere
brukerrepresentantene.

System for innhenting av brukererfaringer, brukerundersøkelser m.m., er også
brukermedvirkning på tjenestenivå. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten.
Det vil være forskjell fra enhet til enhet hvem det er naturlig å samarbeide med. Eksempler er
Pensjonistforeningen, Mental Helse, Ungdomsrådet, LEVE, FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg),
barnehagens samarbeidsutvalg, i hovedsak, men også andre.
Brukermedvirkning på tjenestenivå innbefatter også om kommunen har et system som fanger
opp avvik eller andre forhold som berører den praktiske utførelsen av tjenesten. Det samme
gjelder rutiner som skal sikre at bruker blir hørt og kan ivareta sine rettigheter, f. eks til å
klage. Det omhandler også om kommunen har et system for hjemmebesøk og kartlegging ved
oppstart av tjenester for nye brukere i helse- og omsorgstjenesten, og innkomstsamtaler ved
innleggelse i institusjon, oppstartsamtaler i barnehage, foreldremøter m.v. Disse systemene
for brukermedvirkning må tas aktivt i bruk. (Kilde: Strategisk plan for brukermedvirkning og innbyggerdialog)