Bakgrunn for reformen
I kommuneproposisjonen for 2015 tok Regjeringen inn en meldingsdel om en ny kommunereform med grunnlag i ekspertutvalgets delrapport 1. De skriver at reformen har til formål å spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra gjennom å gi mer handlingsrom til enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og bedrifter. Regjeringen ønsker gjennom reformen å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Nærhetsprinsippet innebærer å legge oppgaver og beslutninger så nær dem det gjelder som mulig.
Videre begrunner regjeringen reformen med at befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Særlig i byområdene er mulighetene store fremover for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling i areal-, transport- og boligplanlegging med større og mer robuste kommuner.
Prosess/ tidsløp
Reformperioden vil i utgangspunktet vare fram til nasjonale vedtak om sammenslåing er fattet, innen 1. januar 2018. De regionale prosessene starter opp høsten 2014. Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. Dette betyr at for kommuner som fatter kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015 om sammenslåing vil kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Et slikt løp tilsier at disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2018 (løp 1).
I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak senest innen sommeren 2016, som betyr at de prosessene som starter opp høsten 2014 skal avsluttes ved utgangen av 2016 (løp 2). Departementet legger da til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Det vil ofte være ønskelig å gjennomføre valg forut for en sammenslåing, slik at kommunestyrevalget høsten 2019 blir valg til de nye kommunestyrene.
I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåing av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.
Regjeringen la i mars 2015 fram meldingen Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner (Meld.St. 14 - 2014-2016) med utgangspunkt i forslagene fra ekspertutvalget sine anbefalinger i sin sluttrapport Kriterier for god kommunestruktur desember 2014. I meldingen foreslår Regjeringen at et tyvetalls oppgaver overføres eller utvides innenfor kommunenes ansvarsområder. For mer informasjon - se omtale av meldingen.
Økonomiske virkemidler:
Regjeringen legger opp til bruk av økonomiske virkemidler i reformperioden. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåing etter standardiserte modell. Følgende dekning av engangskostnader tilbys for samlet antall innbyggere i ny kommune på inntil 19 999 og videre til 49 999.
Antall kommuner og innbygger i sammenslåingen 0-19 999 20-49 999
2 kommuner 20 000 000 25 000 000
3 kommuner 30 000 000 35 000 000
4 kommuner 40 000 000 45 000 000
5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000
Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing.
Reformstøtte har vært vurdert, der en har kommet frem til at det ikke legges opp til støtte til infrastrukturtiltak som knyttes opp til kommunesammenslåingen. Derimot vil det gis reformstøtte til kommuner som slår seg sammen ved nasjonale vedtak. Utbetalingen vil først skje når kommunesammenslåingen skjer (tidspunktet). Reformstøtten vil kun gå til kommuner som etter sammenslåingen har mer enn 10 000 innbyggere, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing.
Følgende modell legges til grunn:
Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte
0-14 999 innbyggere 5 000 000
15 000-29 999 innbyggere 20 000 000
30 000-49 999 innbyggere 25 000 000
Over 50 000 innbyggere 30 000 000
Inndelingsloven
Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn.
Inntektssystemet
Regjeringen signaliserer at den vil legge opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden med første presentasjon i kommuneproposisjonen i mai 2016. Gjennomgangen av inntektssystemet vil da ses i sammenheng med kommunereformen.
Behandling av smådriftsulemper vil bli vurdert som ett av flere elementer i den samlede gjennomgangen av kommunereformen. Blant annet argumenteres det med at dagens inntektssystem legger til grunn at smådriftsulemper er en ufrivillig kostnad for kommunene, og at denne kostnaden kompenseres fullt ut. Om dette er en rimelig forutsetning, eller om kommunestørrelse i noen grad må ses på som en frivillig kostnad, er et spørsmål som vurderes.
