Historikk

Fra 1100 - tallet omfattet Håløygafylke de gamle småfylkene Helgeland, Salten og Lofoten-Vesterålen. Småfylket Helgeland ble senere delt i halvfylker - sørdelen til Herøy og norddelen tl Rødøy. Fra begynnelsen av 1200-tallet ble halvfylkene til sysler, og Hemnes har sikkert hørt til Raudøyar syssel (Rødøy).
Syslene ble igjen delt i Fjerdinger, som enkelte steder ble delt i flere enn 4 fjerdinger i ett sysselområde. Rødøy syssel fikk opprinnelig fjerdingene Meløy, Rødøy, Lurøy og Rana. Rana ble så omkring 1500-tallet delt i to, Nesna og Rana. Rana omfattet da foruten Hemnes og Mo (Rana) deler av nåværende Nesna og Leirfjord kommuner.

Den første bosetting i Hemnes (i nyere tid) skjedde sansynligvis på Dilkestad rundt år 1440. Senere kom bebyggelsen inn gjennom fjordene til f.eks. Bjerka ca. år 1500, og videre opp dalførene på begynnelsen av 1600 - tallet.

I vårt område fikk vi lokalt selvstyre i 1838, i det som da het Sør-Ranens sogn.

Gamle Hemnesberget

Ved kongelig resolusjon av 13. mars 1839 ble Hemnes kommune og Mo delt i to kommuneenheter. Hemnes kommune omfattet på den tid Straumen og Utskarpen, deler av Bardal, hele Elsfjord samt det nåværende Hemnes kommune med unntak av Tustervatn og Nord Røssvatn.

I 1855 bodde det 3509 personer i Hemnes. Disse grensene ble beholdt til 1918. Da ble Korgen utskilt som egen kommune, samt at borgerleiet Bardal ble overført fra Hemnes til Nesna.

I 1929 ble så gjenværende Hemnes kommune delt i Hemnes (Hemnesberget), sør og Elsfjord. Elsfjord besto som egen kommune til 1962.

Da ble den slått sammen med Vefsn, Drevja og Vefsn kommune, til den nye Vefsn kommune.

I 1964 ble så Hemnes og Korgen, deler av Sør-Rana (sørsiden av Ranfjorden, Mula-området og Sandnes-Leirvik) og deler av Hattfjelldal (Tustervatn og Nord- Røsvatn) slått sammen til nåværende Hemnes kommune.

Korgsjøen