Vannkraft i Hemnes kommune

Røssåga anleggene ble startet opp sist på 1940-tallet, og første maskinen startet i 1955.  Siden har vatnet fra Røsvatnet og Røssåga matet Helgelandsregionen med energi og forårsaket ei betydelig verdiskaping for hele Helgeland.

.I mellomkrigsårene var det et aktuelt tema å bygge et jernverk på Helgeland.  Det var Glomfjord som var den mest aktuelle plasseringen. Der var det allerede en utviklet industri, og der var det kraft. Likevel konkluderte en offentlig jernkomite med at et eventuelt framtidig jernverk måtte plasseres på Mo.

Så kom krigen, og alt ble lagt på is. I 1946 vedtok Stortinget at et jernverk skulle bygges på Mo. Malmforekomstene der var store, og krafta fra Glomfjord kunne lett utnyttes der. Eneste minuset for et slikt opplegg var at krafta i Glomfjord var på private hender. Det ble forlanget en for høy pris på krafta, og mange begynte å tvile på om vannmengdene der var store nok.  Konklusjonen ble at Røssvatnet som da var Norges tredje største innsjø, skulle reguleres og forsyne jernverket. Endelig vedtak ble fattet 10.juli 1947.

Utbyggingen skulle skje i tre etapper. Først skulle Nedre Røssåga bygges ut, så skulle fallet ned til inntaksdammen ved Stormyrbassenget utnyttes gjennom bygging av Øvre Røssåga kraftverk.  Til slutt skulle tilstøtende elver og vassdrag fra Okstindbreen, samt vatn fra Vefsn og Grane føres inn i systemet. På den måten skulle det bli kraft nok til både råstoffutvinning og foredling. Krigen hadde lært landet at det var viktig å tenke selvforsyning.

Den første lederen kom til Korgen i 1948.  Etter hvert strømmet det til ingeniører, arbeidere og kokker.  Korgen var en enste smeltedigel, det var Klondykestemning i 10 år framover.  Arbeidet gikk i høgt tempo. Korgen kommune fikk ei rivende utvikling. Det ble bedre økonomi, og folk fikk tro på framtida.  Det ble bygd skoler, helsehus og samfunnshus. Mange av anleggsarbeiderne var eminente fotballspillere, så Korgen il ble et av de beste forball-lagene i området. Det ble ei oppblomstring på omtrent alle områder. Korgen var kommet på kartet.

Rundt Røssvatnet hersket det en adskillig dystrere stemning blant beboerne. Røssvatnet skulle demmes opp 10 meter. Innsjøen ville bli Norges nest største innsjø når den ble sammendemt med Tustervatnet. Det betydde at de beste åkrene som lå langs vatnet, ville bli neddemt. Hus måtte flyttes og ny jord måtte dyrkes.  For mange var dette mulig, men for andre var jorda så skrinn og bratt i liene at det var uråd å kultivere den. Det var bare å flytte.    925,2 dekar dyrket mark ville bli lagt under vann, 21 garder måtte flytte bygningene, og 92 gardsbruk ville bli berørt.

Dammen ved enden av Tustervatnet (nå kalt Røsvassdammen) demmer opp Tustervatnet med 11,3 meter og Røsvatnet med 9,8 meter. Disse to innsjøene er nå en innsjø, Norges nest største, med et areal på 220 kvadratkilometer. Høyeste regulerte vannstand (HRV) er 383,3 meter over havet, mens laveste regulerte vannstand (LRV) er på 370,7 meter.  Det tilgjengelige vannvolumet i reguleringsmagasinet er 2350 millioner kubikkmeter

I Rana foregikk reisingen av nytt jernverk parallelt med Røssågautbyggingen.  Det ble også startet arbeid med aluminiumsfabrikk i Mosjøen. Behovet for mer kraft økte raskere enn opprinnelig planlagt.  Det kom derfor krav om at alle tre byggetrinnene måtte framskyndes.  Det hjalp lite med en stor fabrikk som ikke hadde kraft. Dette er nok forklaringen på at det gikk litt for fort enkelte ganger. 

Den omfattende virksomheten relatert til kraftproduksjoner i regionen har stor betydning for de enkelte kommunene. Det er direkte sysselsetting , kjøp av varer og tjenester fra andre bedrifter i regionen, konsesjonskraft til berørte kommuner, eiendomsskatt, konsesjonsavgifter og natur-ressursskatt. Statkraft har hatt sin virksomhet på hele denne strekningen i over 50 år og er den dominerende kraftprodusenten i Hemnes med ca 2,5 TWh pr. år i Røssåga-anleggene, 144 GWh i Bjerka kraftverk – samt at Hemnes kommune mottar ca 20% av konsesjonskraften fra Rana kraftverk pga. overføringene fra Leirbotn, Gressvatnet og Kjensvatnet.

Til sammen har Hemnes kommune konsesjonskraft rettigheter på 173 GWh, men får bare benytte ca 89 GWh (tilsvarende det alminnelige forbruket i kommunen). Resten av konsesjonskraften (83 GWh) tilfaller Nordland fylkeskommune. Produksjonen i Hemnes alene bidrar med ca 2/3 av fylkeskommunens samla konsesjonskraftmengde. Inntektene fra konsesjonskraftsalget varierer mye med kraftprisene.

Statkrafts oppgradering av Røssåga-anleggene gir en økt produksjon på ca 150 GWh – tilsvarende ca. 15 middels store småkraftverk. Oppgraderingen fører ikke til endring i reguleringskapasitet..

I dag omfattes helgelandsregionen av kraftverksgruppene:  Rana og Glomfjord, samt driftssentralen for  Nord-Norge og genbanken på Bjerka. Samla årsproduksjon er 6.516 GWh.  Dette utgjør 34% av all kraftproduksjon i Nord-Norge. I penger utgjør dette 3,5 mrd kroner. Øvre- og Nedre Røssåga bidrar med 1/3 av dette. På Helgeland har Statkraft 84 årsverk, 20 i Hemnes. Den bidrar med 208 millioner kroner i skatter, 77 millioner til Hemnes kommune.  De siste fem åra er det kjøpt varer og tjenester for 77 millioner. Investeringene  har vært 490 millioner, der ca ¼ er lokale leverandører.  Et estimat tilsier at over 500 årsverk  knyttes direkte eller indirekte til Statkraft sin virksomhet ved normale driftsår.

I Hemnes er det også et stort potensiale for småkraftverk, og det er søkt om til sammen ca 20 konsesjoner de siste årene. I 2013 gav kommunen uttalelse til 10 søknader hvorav 2 av disse er ferdigbehandlet av NVE. En søknad ble avslått og en innvilget så langt. Totalt er det omsøkt og innvilget småkraftkonsesjoner for en produksjon på ca 175 GWh i Hemnes – dvs. det doble av årsforbruket i kommunen. Noen av småkraftutbyggingene er kontroversielle pga. naturinngrepene som følger med - både i anleggsfasen og pga. de varige sporene.

Hemnes kommunestyre vedtok utskriving av eiendomsskatt for verker og bruk og næringseiendommer i 2014 med maks sats på 7 promille av takst. Til sammen får Hemnes kommune inn ca.kr 55 mill. i eiendomsskatt årlig.

Den absolutt største andelen av eiendomsskatten kommer fra kraftanleggene med over 90%. Kraftanlegg takseres etter ligningsverdi, og den kan variere noe fra år til år fordi overskuddet svinger med kraftprisene og produksjonen. For Statkraft sine anlegg og reguleringer i Hem- nes så slår makstaket inn på taksten, slik at kommunen får ca kr. 25 mill. mindre i eiendomsskatt enn om anleggene ble taksert til markedsverdi. Eiendomsskatten fra kraftanleggene er likevel på i overkant av 50 mill. for kommunen, og den blir ikke samordnet mot inntektssystemet for øvrig.

Kommunen har inntekter fra konsesjonskraftsalget og mottar i tillegg ca 8,5 mill. i konsesjonsavgifter fra de store utbyggingene med reguleringsmagasin. Kommunen mottar også naturressursskatt fra kraftproduksjonen, men her skjer en delvis samordning mot inntektssystemet for øvrig (skatt og rammeoverføringer). Selv om kraftutbyggingene foretas med store firma som hovedentreprenører, betyr virksomheten en betydelig økonomisk gevinst for lokalsamfunnet ved at lokale underentreprenører og andre tilbydere av varer og tjenester vil ha økt etterspørsel i en periode.

Evigvarende konsesjoner (offentlig eid) skal revideres med jevne mellomrom. I tillegg stiller EU sitt vanndirektiv krav om gjennomgang av miljømessig status i vassdragene i vannregionen hvert 6. år. NVE har åpnet for revisjon av konsesjonsvilkårene både for Røssåga-utbyggingen og Bjerka-Plura-utbyggingen (Rana og Bjerka kraftverk) – samt Langvatn kraftverk som ligger i Rana i sin helhet. Kommunene har sendt inn revisjonskrav som er under behandling, men det kan ta flere år før revisjonene er ferdig behandlet og avgjort av Regjeringen. Hemnes kommune har etablert et samarbeid med Grane og Hattfjelldal ang. Røssåga-revisjonen, og med Rana ang. Bjerka-Plura-revisjonen.

Det er mange fiskemuligheter langs hele Villmarksveien.  Røssåga ble i sin tid angrepet av gyrodactylus salsris og omtrent all laks ble utryddet.  Statkraft har derfor investert store summer i en genbank på Bjerka.  Den oppbevarer levende fisk fra fire fiskestammer i regionen, Rana, Røssåga, Vefsna og Fusta. Nå er behandlingen av elvene snart ferdig, og det skal settes ut smolt for å få laksestammen tilbake. Statkraft har vært pålagt å sette ut 63000 smolt i regulerte elver hver år, men etter at gyroen gjorde sitt inntog, ble kravet endret til å produsere stamfisk som skal gi befruktet rogn tilsvarende smoltutsettingen. Statkraft sine genbanker har vært pionerer på denne typen bevaringstiltak.

Anlegget produserer også yngel til fjellvatn i regionen. Den som stopper ved Stormyrbassenget og får en fin ørret på kroken, kan regne med at den har sitt opphav i genbanken på Bjerka.  Likeså ørreten som biter på i Røsvatnet.  Den som får ei røye derimot, kan regne med at det er fisk som har utviklet seg på naturlig måte i vatnet.  Det foregår riktignok gyting av ørret ved alle vatnene, men originalen kommer mest sannsynlig fra Bjerka.

Den som kjører Villmarksveien fra Korgen, vil se spor etter Statkraft sin virksomhet helt til Skjåvika, nord for Hattfjelldal. 

Årsmelding Hemnes kommune 2014, Per Jomar Hoel, Notat til TV 2 i 2016.