Blodveien

Når Korgen kirke og Hemnes rådhus passeres, tar Villmarksveien til venstre mot Bleikvasslia. Veien rett fram er gamle E-6.  Den går mot toppen av Korgfjellet .  Det er vel verdt å ta en avstikker dit.  Fantastisk utsikt. Etter bare  en liten kilometers kjøring passeres Fagerlimoen.  Der står det ei minnestøtte over jugoslaviske krigsfangers innsats i området.  Gamle E-6 over Korgfjellet har ei interesssant historie som ikke må gå i glemmeboka.
 
Det er få lokalsamfunn som har en så dramatisk krigshistorie som Korgen og bygdene omkring. I løpet av noen måneder i 1942-43 ble det bygd en fangeleir på hver side av Korgfjellet, Osen ved Luktvatnet på sørsida og Fagerlimoen i Korgen på nordsida. Fangene som hovedsakelig kom fra Jugoslavia, ble deportert hit for å bygge vei over Korgfjellet.  Hitler hadde som mål å bygge vei hele Norge på langs for å kunne unngå Nordsjøen til transport i forbindelse med okkupasjonen i Russland. 
 
Veien over Korgfjellet som ble bygd av jugoslavene, ble Riksvei 50 og E 6 helt fram til tunnelen gjennom Korgfjellet ble åpnet i september 2005. Nå har Vefsn og Hemnes kommune overtatt ansvaret for veien, og det jobbes nå aktivt for å utvikle en dokumentasjons/turistvei som vil gjøre en tur over Korgfjellet til mer enn vakker natur og fin utsikt.  Professor Nils Christie mente at leirene i Osen og på Fagerlimoen var like grusomme og inhumane som leirene i Polen og Tyskland. Det er viktig at kunnskapen om veiens historie får nytt fokus.
 
En regner at 1123 fanger var involvert i arbeidet med byggingen av veien over Vesterfjellet, eller Korgfjellet som brukes mest i dag. Av disse døde 627 i tidsrommet fra juni 1942 til mai 1944. Norske hirdvakter ble ansatt til å passe fangene under arbeidet, og mange av dem var mer brutale enn tyskerne selv.  Hadde det ikke vært for mye lokal hjelp med klær og mat som ble smuglet inn i leirene, ville nok dødstallene blitt enda høyere. Fangene ble utsatt for ufattelige lidelser og barbarisk behandling hvor vilkårlige drap hørte til dagens orden. Noen ble skamslått eller skutt, andre døde av sult, sykdom og frost.  Tyskerne anla egen gravplass like ved leiren, for de nektet å offentliggjøre identiteten til de døde.  Da fikk de ikke tilgang til kirkegården i Korgen.
 
Veien ble farbar på et vis i mai 1944.  Da ble fangeleirene nedlagt, og de som ennå var i live,309 personer, ble overført til en ny leir i Pothus ved Rognan for å jobbe på nye veiprosjekt der. Fangeleirene ble forlatt og stod igjen som uhyggelige dokumentasjoner på ei tid som ingen trodde kunne skje. I 1946, året etter at krigen var slutt, ble det reist ei minnestøtte på gravplassen.  Den ble senere flyttet til der den står i dag.  Det er like ved retterstedet tyskerne benyttet.  Høsten 1953 ble gravplassen ryddet, og likene av 205 ukjente jugoslaviske borgere ble flyttet til den jugoslaviske krigsgravplassen i Botn, Saltdal, like nord for Rognan.
 
Etter som årene gikk etter krigen, var det mange av de overlevende jugoslaviske fangene som hadde lyst til å dra tilbake til Korgen og Osen for å takke og få treffe gode hjelpere fra den tiden de var der. Bygdefolket var også spente på hvordan det hadde gått med disse mennene som de fikk så nært et forhold til.  Hjertevarmen ble ikke mindre utover femti- og sekstitallet når gamle venner fikk treffe hverandre.  Det ble god kontakt som har holdt seg i fire generasjoner til nå.  Det ble opprettet et vennskapssamband mellom Norge og Jugoslavia i 1966, Hemnes fikk Prokoplje som sin vennskapskommune i 1985, Vefsn fikk Gornji Milanovac.  Der ble det også bygd et norsk «vennskapshus» som var et fellesprosjekt mellom venneforeningene/kommunene i Norge og Jugoslavia. Det er 12 norske kommuner som har vennskapskommuner i Serbia, eller det tidligere Jugoslavia.  

Ideen om Blodveien som en «dokumentasjonsvei» er et resultat av at samarbeidet har utviklet seg.  Særlig hyggelig er det at de yngre er like ivrige som eldre for å få det til. Det er tanken at når folk tar turen over fjellet, kan en stoppe på ulike steder for å få informasjon om det som skjedde under byggingen av veien. 

I dag er Korgfjellet et attraktivt rekreasjonsområde.  Korgen il har orienteringskart over hele området. I 1985 ble det arrangert NM i orientering der.  Fjellet nyttes til bærplukking, turgåing, fisking og jakt. Det er et viktig beiteområde for saunæringen.  Beitende dyr holder gjengroingen i sjakk.  Artic Race of Norway plukket ut Korgfjellet som ei skikkelig sportslig utfordring for verdens beste syklister.  I dag er det derfor glede og velvære som preger brukerne av fjellet.  Da er det viktig at vi blir påminnet om at veiens opphav hadde et motsatt preg.  Det bare beriker oppholdet i fjellet og det ærer de som bygde veien.
 
Det er fire såkalte «Blodveier» i Nord Norge, navngitt av jugoslaver som overlevde stedene: Karasjok, Beisfjord ved Narvik, ved Rognan i Saltdal og Korgfjellet.  Filmen «Blodveien», bygd på manus av Sigurd Evensmo i 1955, er basert på hendelser i Korgfjellet.

Kilder

  • Jan Gaute Buvik – Gløm aldri
  • Avisa Hemnes  Uke 1 – 2016 og uke 22- 2013
  • Radio Korgen. Samtale med Rolf Fjellestad om prosjektet «Blodveien over Korgfjellet.»
  • «Korgen kirke – 150 år»  Gravplass for jugoslaviske krigsfanger på Fagerlimoen.
  • Cveja Jovanovic – Flukt til friheten(1985) og Blodveien til nordpartisanavdelingen (1988) (Sveja overlevde fangenskap i Karasjok, Osen, Korgen Pothus og Saltfjellet).              
  • Hærens overkommando Sentralkontoret for krigsgraver, informasjon 12.august 1954.