STRATEGISK KOMMUNEPLAN FOR HEMNES 1999-2011

 


Hemnes kommune med sine 4 700 innbyggere, ligger sentralt plassert på Helgeland mellom Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. Hemnes strekker seg fra smule fjordområder ved Ranafjorden i nord, til Røsvatnet og Okstindbreen i sør og øst.

Hemnes ligger i et arbeidsmarked med 45 000 innbyggere og et variert tilbud av arbeidsplasser både i industri og tjenesteyting. Det er vanlig å nyttiggjøre seg både arbeids- og servicetilbud i hele regionen.

Hemnes er en kraftkommune og et viktig administrasjonssted for Statkraft og Statnett. Hemnes er en allsidig industrikommune der Hemnesberget, Finneidfjord og Bjerka har betydelige produksjonsbedrifter. Hemnes har også ei sterk jordbruksnæring med stor betydning for tettstedene Bjerka, Korgen og Bleikvassli.

Hemnes har et desentralisert tjenestetilbud med barnehager, skoler og trygdeboliger på alle fem tettstedene, og med to sjukeheimer. Kommuneadministrasjonen ligger i Korgen.

En gjennomgang av statistiske data om Hemnes har gitt de 19 punktene som følger nedenfor. Det statistiske materialet med kildehenvisninger er tilgjengelig i et utrykt vedlegg til planen.

Areal- og befolkningsdata                                                                 Tilbake

1. Omlag 15% av arealet i Hemnes er tettbygd, jordbruksareal eller produktiv skog, 52-53% er snaufjell eller isbre, 32-33% er mindre produktiv utmark, vatn og sjø.

2. I 1980- og 1990-årene har innbyggertallet i Hemnes gått tilbake. I tettbygde områder er det blitt flere innbyggere og i spredtbygde områder færre. På slutten av 90-tallet er også innbyggertallet i tettbygde områder gått tilbake. Tettstedene med mest stabilt folketall er Finneidfjord, Bjerka og Korgen. Av skolekretsene er det bare Bjerka og Korgen som har befolkningsøkning etter 1990.

3. I perioden 1980-1997 har det vært et fødselsoverskudd på 13 og det har vist en svakt stigende tendens. I samme periode har det vært en netto fraflyttingen på 268 og tendensen har vært negativ, økt fraflytting.

4. Alderssammensetningen i Hemnes ligger nær det gjennomsnittlige for kommunegruppen med 2500-5000 innbyggere; høyt antall eldre over 67 og få i yrkesaktiv alder (20-67 år). Alderssammensetningen i Hemnes endret seg svært mye i 1970- og 1980-årene med dramatisk nedgang i aldersgruppen 0-19 år og sterk økning i aldersgruppen over 67 år. 1990-årene har vært stabile, men aldersgruppen 20-66 år er redusert etter 1995.

5. Kvinneandelen i aldersgruppen 20-39 år, den mest fruktbare alderen, har i 90-årene utviklet seg negativt sammenliknet med Nordland og Rana.

6. Statistisk sentralbyrås framskriving av folketallet i Hemnes til 2020 viser nedgang. I perioden 1994-98 har nedgangen i folketallet i Hemnes vært sterkere enn den mest negative prognosen viser. Framskrivingen viser at Hemnes får en aldersmessig skjev befolkning, lavt antall barn og høyt antall eldre, sammeliknet med Helgeland, Nordland og landet totalt.
Data om sosiale og økonomiske kjennetegn

7. Befolkningen i Hemnes har generelt lavt utdanningsnivå, men utviklingen viser en positiv trend på 1990-tallet med sterk relativ vekst i antall bosatte arbeidstakere med høgskoleutdanning.

8. I 1998 var det like vanlig blant ungdom fra Hemnes som blant ungdom fra Alstahaug, Rana og Vefsn å ta fagbrev. 1998 viste en sterk økning i antall avlagte fagprøver av ungdom fra Hemnes. Det er færre lærebedrifter å velge mellom i Hemnes enn i de større nabokommunene.

9. Hemnes har indikatorer på levekårsproblem på linje med gjennomsnittet i Nordland. Hemnes har lite vold. Arbeidsløsheten har vært høy, men er gått sterkt tilbake. Mange i Hemnes har si inntekt fra uføretrygd, attføring og overgangsstønad.

10. Arbeidsløsheten i Hemnes har siden 1995 nærmet seg gjennomsnittet for Nordland. Hemnes har få sysselsatte i forhold til arbeidsstyrken sammeliknet med Helgeland forøvrig.

11. Hemnes har en høyere andel av de yrkesaktive innen industri/bergverk/bygg/anlegg og innen primærnæringene enn landet under ett. Andelen innen varehandel, transport, post, bank o l tjenester er lavere enn landsgjennomsnittet. I 1990-årene er det blitt flere sysselsatte innen primærnæringene og færre innen industri/bergverk og bygg/anlegg.
Omlag hver femte arbeidstaker bosatt i Hemnes arbeidspendler ut av kommunen.

12. Det personlige inntektsnivået i Hemnes er lavere enn i Nordland. Samtidig er gjelden lavere og nettoformuen betydelig høyere.

Data om ressurser og ressursbruk i Hemnes kommune

13. Hemnes var i 1997 blant de helgelandskommunene med høyest driftsinntekt korrigert for kostnadsindeksen, målt per innbygger. Inntektsnivået er relativt jevnt og bare 5 av kommunene på Helgeland hadde inntekter lavere enn 95% av Hemnes' inntekter.

14. Kraftproduksjonen gir Hemnes faste inntekter; i 1997 nærmere 35 mill kr eller 7 350 kr/innbygger. Disse inntektene er uavhengige av aktivitetsnivå, folketall og alderssammensetning i kommunen.

15. På slutten av 1980-tallet økte de frie driftsinntektene per år med omlag 25 mill kr og nye driftstiltak ble iverksatt Utover 1990-tallet er disse inntektene borte og betydelige innstramminger er foretatt, bl a er næringsetaten nedlagt. I henhold til vedtak (sak 1/94) har helse- og sosialetaten vært skjermet mot innstramminger.

16. Den sektorvise fordelingen viser at Hemnes var den helgelandskommunen som i 1997 brukte størst andel av brutto driftsutgifter til helse/sosiale tjenester/pleie/omsorg. Sammenlignet med helgelandskommunene hadde Hemnes i 1997 relativt lave utgifter til undervisning/kultur/kirke.

17. Lønnskostnadenes andel av driftsbudsjettet var i Hemnes i 1997 relativt høyt og på linje med de minste kommunene på Helgeland. I 1990-årene har lønnsandelen i Hemnes økt fra 61 til 68%.

18. I 1990-årene er helse/sosial/pleie/omsorg den eneste sektoren som har økt sin andel av driftsbudsjettet mer enn inntektsøkningen. Det samme gjelder organisasjonens samlede lønnsutgifter som økte sterkt i 1996 og 1997. Undervisningsektoren har i 1990-årene hatt en svært stabil andel av driftsbudsjettet.

19. Salgs-og leieinntektene har i 1990-årene steget nærmere 50 pst mer enn konsumprisindeksen. Hvis konsumprisindeksen gir et riktig bilde av prisstigningen på kommunens utgifter, har aktivitetsøkningen i 1990-årene vært 13-14 pst (som prisstigningen).

Analysen er framkommet på grunnlag av et omfattende faktamateriale, et stormøte med brainstorming og idedugnad og innspill fra elevrådene ved sentralskolene i Korgen og på Hemnesberget. Til stormøtet var 46 organisasjoner invitert til å delta. 23 organisasjoner var representert med 35 deltakere.

Sterke sider
Store kraftinntekter som gir god kommuneøkonomi.
Gode kommunale tjenester og godt tilgjengelig administrasjon.
Gode pedagogiske tilbud i barnehager og til grunnskoleelever.
Sentral beliggenhet på Helgeland, nærhet til Mo i Rana og Mosjøen.
Lett tilgjengelig, variert, stor og rein utmark på sjø og land.
Variert næringsliv med gode småbedrifter i et betydelig industrimiljø, stabilt landbruk.
Attraktivt areal til rimelige priser både til bedrifts- og boligetablering.
Aktivt og kreativt foreningsliv, mange festivalarrangement med høy kvalitet.
Ressurspersoner med kreativitet og visjoner.

Svake sider
Store naturområder har nedsatt rekreasjonsverdi (tur/jakt/fiske) pga. vassdragsreguleringene.
Utmarka er dårlig utnyttet til aktivitetstilbud som gir inntekter.
For få arbeidstilbud til folk med høyere utdanning og dermed for få bosatte med slik bakgrunn.
Hemnes mangler et klart kommunesenter med allsidig tjenestetilbud.
En del unge mangler møteplasser og fritidstilbud og dermed et sosialt sikkerhetsnett.
Det estetiske miljø er for dårlig ivaretatt, mange vedlikeholdsoppgaver er lavt prioritert
Liten innsats i markedsføring av Hemnes. Ofte fokus på negative trekk og hendelser.
Dårlige riksveger til Hemnesberget og Bleikvasslia. Dårlige kommunale veger.

Muligheter
Det er viktig for Hemnes at Helgeland er en dynamisk regionen.
Det er viktig for Hemnes at Mo, Mosjøen og Sandnessjøen er dynamiske regionssentra.
Nye veg- og flyløsninger på Helgeland som vil gjøre Hemnes mer sentral.
Styrke og utvikle industrimiljøet i Hemnes.
Etablering av bedrifter innen nye, framtidsrettede bransjer.
Sikre levende bygder ved å utvikle både tradisjonell produksjon og biproduksjoner i landbruket.
Utnyttelse av utmarka - også til aktivitets- og reiselivsprodukt.
Bosetting av folk som dagpendler i et stort arbeidsmarked.
Store estetiske verdiene som kan tas vare på gjennom bl.a. god arealplanlegging.
Skape gode lokalmiljø med gode tilbud for alle aldersgrupper.

Trusler
Generelt svakere kommuneøkonomi som tvinger fram omprioriteringer i driften.
Stopp i opparbeiding av boligtomter som følge av manglende kommunal finansiering.
Fraflytting, særlig av ungdom som søker andre tilbud enn de Hemnes byr på.
Dårlig trivsel blant ungdom, dårlige følelser for heimkommunen og heimbygda.
Rusmissbruk, særlig blant ungdom.
Uttynning av industrimiljøet ved tap av bedrifter og arbeidsplasser. Tapte arbeidsplasser i Bleikvasslia.
Landbruk og reindrift har usikre rammevilkår både nasjonalt og internasjonalt.
For få jobbtilbud til folk med høyere utdanning.

4.1 Overordnet mål                                                                            Tilbake
Den overordnete målsettingen bør innarbeides som den felles målsettingen for alle i Hemnes; for innbyggerne, bedriftene og organisasjonene liksåvel som for kommunen som politisk og administrativ organisasjon. Det overordnete målet er:

Hemnes skal være en attraktiv bo- og næringskommune i regionen.

Det er bosettingen som først og fremst skaper inntekts- og kulturgrunnlaget for Hemnes kommune. Hemnes har i dag et betydelig antall innbyggere som arbeider eller går på skole i nabokommunene, særlig i Rana. Dette viser at hemnesværingene bor i et stort arbeids- og tjenestemarked, noe som igjen betyr at Hemnes kan konkurrere med nabokommunene om framtidig bosetting.

Rollen som bokommune kan utvikles videre, men er bl.a. avhengig av at vegnettet i kommunen og regionen bedres. Å utvikle Hemnes som bokommune innebærer å være attraktiv for bosetting, folk må foretrekke å bo i Hemnes. Dette innebærer videre at Hemnes må vinne i konkurranse særlig med nabokommunene om bosetting.

Det vil styrke Hemnes i konkurransen om bosetting å ha gode arbeidstilbud. Dessuten er det viktig med allsidige arbeidstilbud for å styrke innbyggernes tilhørighet til kommunen. Som vertskommune for etablering av nye bedrifter må Hemnes først og fremst vektlegge de sterke sider og det næringsmiljø kommunen har. Å være næringsvennlig innebærer å legge forholdene til rette for både eksisterende bedrifter og nyetableringer.

4.2 Fire hovedmålsettinger
De fire hovedmålene er ment å være operative for Hemnes kommune som organisasjon, de er ment å gi føringer for valg av mål for sektorene og valg av mål for kommunedel- og temaplaner . Hovedmål- settingene er mer eller mindre tverretatlige og gjenspeiler de politiske og administrative utfordringene det er, å samordne planlegging og tiltak for å utvikle Hemnes kommune.

a) Stabilisere og øke bosettinga - Dette innebærer å stanse nedgangen i folketallet og skape ny befolkningsvekst. I denne sammenheng tenkes særlig på fysisk tilrettelegging for bosetting og næringsutvikling.

b) Bærekraftig areal- og naturforvaltning - Befolkningens behov skal tilfredsstilles uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter. Naturens tåleevne, biologiske mangfold, kulturminner og kulturlandskap skal ivaretas. Utbygginger skal preges av tilgjengelighet og sikkerhet for alle.

c) Oppvekstvilkår på linje med det beste i regionen - Gode oppvekstvilkår er avhengig av gode pedagogiske tilbud og kulturtilbud. Deler av helsetjenesten, deler av psykiatritsk omsorg og barnevernet er også sterkt knyttet til oppvekstvilkårne.

d) God velferd for eldre og omsorgstrengende - Dette omfatter i første rekke helse- og omsorgstjenestene, psykiatrisk omsorg, sosialtjenestene og tjenesten for funksjonshemmede. Det omfatter også det sosiale nettverket rundt tjenestetilbudet, det handler ofte om å forstå og utløse ressurser hos omsorgstrengende.

Strategier for Hemnes er kommuneplanens langsiktige retningslinjer for sentraladministrasjonens og de enkelte sektorenes planlegging og virksomhet. Strategiene har et tolv års perspektiv, men som planen forøvrig, skal de revideres etter fire år.


5.1 Generelle strategier                                                                       Tilbake
De generelle strategiene er ment å gi de mest allmenne og generelle retningslinjene for sektorenes og sentraladministrasjonens planlegging og virksomhet.

a) Hemnes kommune skal ha økonomisk handlefrihet
Hemnes ønsker å være en kommune med vekst i folketall og arbeidsplasser. For å oppnå dette må kommunen ha finansielle ressurser som kan settes inn. Dette innebærer at
- Hemnes kommune skal ha et driftsnivå som gir rom for å finansiere utbygging og vekst
- utbygginger skal ikke ha driftskonsekvenser som truer den økonomiske handlefrihet
- nyutbygginger skal vurderes mot eksisterende kapasitet i kommunen.

b) Hemnes kommune skal være en effektiv service- og kompetansebedrift
Hemnes kommune er en service- og forvaltningsbedrift for hele befolkningen, den har en årsomsetning tre ganger høyere enn den største bedriften i Hemnes, antall ansatte er 5 ganger høyere. For å yte gode tjenester og for å forvalte lovverk og skattepenger på en god måte, må kommunen ha en effektiv og tilpasset organisasjon. Dette innebærer
- politisk målstyring med delegasjon av myndighet og ansvar
- høy beredskap for omstilling både på politisk og administrativ side
- god tilgjengelighet for publikum til politisk og administrativ ledelse
- riktig informasjon med riktig kvalitet
- kommunen skal sikre og utvikle kompetansemiljø og kompetansnettverk
- rekruttering av godt kvalifiserte medarbeidere og ledere
- opplæring med vekt på både organisasjonens og den enkeltes utvikling

c) Aktiv og framtidsrettet arealmessig tilrettelegging
Plan- og bygningsloven (pbl) er et av de kraftigste virkemidlene kommunen har. Det er kommunen og andre forvaltningsmyndigheter som i henhold til pbl og forskrifter, bestemmer arealbruken. Gjennom anvendelse av pbl legges noen av de viktigste føringene for utviklingen i kommunen. Dette gjør det viktig å
- anvende oversiktsplanlegging for å klarlegge konsekvenser og kryssende arealinteresser
- gjennom arealplaner sikre utbyggingsområder for boliger, næringsliv og fritidsbebyggelse
- sikre god atkomst til tur- og friluftsområder
- foreta en klar prioritering av planoppgavene (f.eks. i kommuneplanens areldel).

d) Skape bomiljø, sentrumsområder og offentlige anlegg med høy kvalitet
Dette er en hovedforutsetning for å skape trivsel og aktivitet i kommunen, som igjen gir forutsetninger for bosetting og næringsutvikling. Dette området er først og fremst knyttet til planaktivitetene og dermed til politisk og administrativ ledelse i denne sektoren. Det blir viktig at
- estetiske krav utformes og vektlegges i arealplaner
- estetiske krav stilles i byggesaksbehandling og at det arbeides kontinuerlig med utforming
- funksjonshemmedes og eldres brukerkrav skal integreres i all planlegging
- trafikksikkerhet vektlegges, særlig barns o a mjuke trafikkanters sikkerhet.

e) Skape trygge sosiale miljø og et positivt selvbilde for hemnesværinger
All offentlig virksomhet står utsatt til for kritisk mediaomtale. Slik skal det være, men det er dermed en utfordring for kommunen, både politisk og administrativt, å takle denne oppgaven. For å møte utfordringen er det relevant med innsats for å
- styrke kommuneidentitet, bl.a. ved tiltak som øker samkvemet i kommunen
- skape et positivt forhold til heimbygd og heimkommune særlig hos skoleelevene
- legge vekt på å ta og utøve et helhetlig og begrunnet ansvar
- skape gode vilkår for de frivillige organisasjonene.

f) Stimulere faglige og næringsrelaterte miljø
Det vises til de spesielle strategiene 5.2.b) og c). Dette er allikevel en generell strategi som inkulderer kommunen som næringsutøver. Kommunen som bedrift, er en del av det faglige og næringsrelaterte miljø i Hemnes. Dette medfører at
- det skal legges til rette for at kommunale kompetansemiljø er aktive i "det sivile samfunn"
- næringsforum og faglag skal ha gode arbeidsvilkår i Hemnes og kommunen skal delta
- det oppmuntres til deltakelse i faglige og næringsrelaterte nettverk
- samarbeid mellom skole og næringsliv skal styrkes.

g) Hemnes skal spille en rolle i regionen
Regionene spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen og offentlig forvaltning. På Helgeland gjelder det ikke minst innen transport og sjukehusdrift. Tendensen til integrasjon av de lokale arbeidsmarkedene rundt Mo, Mosjøen og Sandnessjøen er også klar. Hemnes har en sentral beliggenhet i denne prosessen og det er naturlig å være pådriver bl.a. ved å
- spille en aktiv rolle i regionråd og interkommunale fora
- spille en aktiv rolle i interkommunale selskap og foreninger
- tilstrebe en utviklingsorientert profil i regionen.



5.2 Spesielle strategier                                                                                 Tilbake
De spesielle strategiene er mer spesifikt rettet mot de satsingsområder som kommunestyret har valgt. De er formulert på grunnlag av en situasjonsbeskrivelse og en kortfattet analyse av et område. For perioden 1999-2003 gir kapittelet de strategiske avklaringene for områdene bosetting og næringsutvikling.


5.2a Strategier for stabilisering og økning av folketallet - ny bosetting!   Tilbake

Hemnes har opplevd nedgang i befolkningen over en lang periode, praktisk talt helt siden kommunen ble opprettet i 1964. Sammenliknet med andre kommuner i samme stilling, er imidlertid nedgangen i Hemnes moderat. Hemnes er blant tredelen av nordlandskommunene med mindre fraflytting.

På 1970- og 80-tallet var det klar nedgang i aldersgruppen 0-19 år og klar oppgang i aldersgruppen over 67 år. Det var også en klar utvikling der befolkningstyngden ble forskjøvet fra bygdene til tettstedene. På 90-tallet har endringene flatet ut, men det er bare skolekretsene Korgen og Bjerka som har holdt på eller økt folketallet. Skolekretsene Bleikvasslia og Hemnesberget har mest negativ utvikling. Kvinneandelen i befolkningsgruppen 20-39 år er 46%. Det er betydelig lavere enn i Nordland og i Rana og utviklingen har vært negativ i 1990-årene. De fleste kvinnene som føder er i denne aldersgruppen.

På denne bakgrunn er prognosene for befolkningsutviklingen i Hemnes negative. I 1999 er innbyggertallet ca 4600. SSB's laveste framskriving gir ca. 4000 innbyggere i 2020, den høyeste framskrivingen gir ca. 4500 innbyggere. I perioden 1993-1998 har folketall i Hemnes vært lavere enn SSB's laveste prognose.

Å stabilisere folketallet i Hemnes og kanskje øke det, er derfor et ambisiøst mål, det er en stor og vanskelig oppgave som har prognosene mot seg. For å nå målet bør fokus ligge på å få unge barnefamilier til å bosette seg i kommunen. Denne målgruppen kan deles i a) hemnesværinger under utdanning, b) utflytta hemnesværinger, c) arbeidstakere i regionen og d) flyktninger.

Å få barnefamilier til å bosette seg innebærer å konkurrere med andre kommuner; barnefamilier skal foretrekke Hemnes framfor andre kommuner. Hemnes kommune er selgeren og den potensielle bosetteren er kjøperen. Den konkrete selgeren kan være en privat hus- eller tomteier eller en arbeidsgiver, mens Hemnes kommune i slike situasjoner selger sine rammebetingelser; barnehage, skole, SFO, gang- og sykkelveger osv.

Alle slike "kjøpssituasjoner" er unike; det er svært mye "smak og behag", mange ulike motiv og ofte kan situasjonen i kjøpsøyeblikket være avgjørende. Noen legger vekt på nærhet til arbeid, andre legger vekt på trygghet for ungene i et bygdemiljø, atter andre legger vekt på nærhet til sjø, skog eller fjell. Det er derfor mange faktorer som skal passe sammen og attpåtil er noe urasjonelt.

I markedsføringsteori snakkes det om "sannhetens øyeblikk" når kjøper og selger opplever og innser at denne varen/tjenesten er best. Av de faktorene som bidrar til "sannhetens øyeblikk" kan en nevne a) passende tilbud av boliger og tomter til riktig kvalitet og pris, b) passende arbeidstilbud, c) passende tilbud av barnehage, skole og SFO til riktig kvalitet og pris (f.eks. egenbetaling, avstand), d) passende fysisk tilrettelegging (f.eks. trafikksikkerhet, leke- og idrettsanlegg, atkomst til sjø, skog og fjell) og e) passende mentalt klima (f.eks. foreningsliv, aktivitetsmuligheter, kommunens allminnelige omdømme, hemnesværingenes omdømme, tettstedets omdømme).

Stabilisering og økning av folketallet er først og fremst knyttet til boligbygging, dvs. kommunens oppgave å ha byggeklare tomter. Boligtomter har i mange år vært sterkt subsidiert ved at tilknytningsavgiften er langt lavere enn utbyggingskostnaden. Kommunens økonomi er imidlertid blitt trangere. Det blir derfor en utfordring for Hemnes kommune å finne nye løsninger for å sikre utbygging av boligfelt.

Det er en strategi for Hemnes kommune å ha byggeklare tomter med variert beliggenhet på alle de 5 tettstedene. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel viser at Hemnesberget i en lang periode har hatt en tomteetterspørsel som ikke dekkes av tilbudet i Juvika. For de øvrige tettstedene er situasjonen balansert, i Bjerka og Korgen er tilbudet på nye tomter begrenset.

Strategier
Tilknytningsavgiften/refusjonen for kommunalt utbygde boligtomter i Hemnes skal ligge på et nivå som er konkurransedyktig i regionen. For å sikre dette må kommunens tomtepolitikk søke nye løsninger der både inntekts- og kostnadssiden ved feltutbygging vurderes nøye. Mulig tiltak er a) en økning av tilknytningsavgiften, eventuelt variert avgift/refusjon b) billigere utbygginger, dvs. utbygginger som krever mindre grunnlagsinvesteringer i veger, VA-anlegg, barnehage, skole osv. og mindre VVA-anlegg per tomt c) variert arealutnyttelse, mer bruk av rekkehus o.l.
Private utbyggingers rolle kan økes. Dette gjelder både i boligfelt og ved spredt boligbygging i bygdene. Det vil kunne tilbys vesentlig mer varierte tomter i Hemnes gjennom private tilbud i bygdene. For å sikre private tilbud en rimelig pris vil det være mulig for kommunen å subsidiere etablering i slike områder ved å gi tilskudd.
Hemnes kommune skal være på stadig jakt etter å skape fordeler som kan bidra til at flere bosetter seg i kommunen. Det er viktig at bedrifter og organisasjoner også gjør en sjølstendig innsats på dette området. Det kan være aktuelt for kommunen å etablere samarbeid om tiltak..
Det er svært viktig at informasjonen og markedsføringene av Hemnes som bokommune, er sannferdig og oppdatert. Foruten kommunen selv er innbyggerne og bedriftene i Hemnes de viktigste markedsførerne, det er de til sammen som gir det inntrykket media formidler. Et moderne media som internett, er viktig i en markedsstrategi.
Det er viktig å satse på de sterke sidene som bokommune, som allerede er kjent. Det kan også være virkningsfullt å sette inn tiltak på svake sider og endre dem til sterke sider.
Hemnes kommune skal være en dyktig tilrettelegger for flyktningemottak og for bosetting av flyktninger. Samarbeid mellom kommunen og private, både mottak, bedrifter og organisasjoner, er viktig, særlig med tanke på å skape arbeidstilbud.
Hemnesværinger under utdanning synes å være ei svært aktuell målgruppe for å skape ny bosetting. Mange av disse vil være avhengig av arbeid i nabokommuner og deres bosetting vil befeste Hemnes' rolle som pendlerkommune, som igjen stiller krav til vegnettet (se 5.2 b)).


5.2b Strategier for industri og tjenesteproduserende næringer - styrk industimiljøet!                                                                                     Tilbake

Gjennom båtbygging og utstyrsproduksjon har Hemnes et gammelt og tradisjonsrikt handverksmiljø som omfatter hele kommunen. Trebearbeidende industri har eksistert siden begynnelsen av 1900-tallet, i første rekke på Hemnesberget . I årenes løp er nye materialer kommet til og Hemnes har i dag bedrifter som også bearbeider både plast og metall såvel som glass og tekstiler. Hemnes har også en viktig næringsmiddelbedrift og et større verksted for store kjøretøy.

Hemnes er en kraftkommune. Øvre og Nedre Røssåga kraftstasjoner muliggjorde utbygging av jernverk og aluminiumsverk i nabokommunene. Statkraft er en av de største bedriftene i kommunen. Dessuten har Statnett ei administrasjonsavdeling i kommunen.

A/S Bleikvassli Gruber var kommunens største bedrift med 75-80 arbeidsplasser, inntil gruvedriften ble nedlagt i 1998. Etter stans i gruvedriften har bedriften omlag 25 ansatte innen området entreprenørdrift og tilbyr sine tjenester i et stort marked. Øvrige bygg- og anleggsfirma i Hemnes er hovedsakelig rettet mot det lokale markedet.

Hemnes har ei lita handelsnæring. Sysselsettingen innen transportsektoren er betydelig, men privat tjenesteytende sektor forøvrig er relativt liten.

I Hemnes er de vareproduserende næringene dominerende (når en ser bort fra kommunal tjenesteyting). Antall sysselsatte er jevnt fordelt mellom a) jordbruk/skogbruk/ reindrift, b) industri/bergverk og c) kraftforsyning/bygg/anlegg. Av SSB klassifiseres Hemnes som en allsidig industrikommune.

Felles for de fleste industribedriftene er at de lager sine egne ferdigprodukt som selges i store markeder. Det er dessuten et betydelig innslag av design i mange av varene som produseres i Hemnes. Dette gjør industrimiljøet i Hemnes unikt i nordnorsk sammenheng. Dette er en viktig ressurs for framtidig utvikling. Industrien på Hemnesberget har en særstilling i dette miljøet .

Tall fra fagopplæringsseksjonen i fylket viser at andelen hemnesungdommer som tar fagprøve er nesten på høyde med de store industrikommunene på Helgeland. Dette kan tas som et tegn på at handverks- og industritradisjonen i Hemnes spirer og gror, og dette er svært viktig for framtida.

At gruvedriften i Bleikvasslia er lagt ned beyr ikke at kompetansen på bergverk er borte. Tvert imot, i det vesentlige er kompetansen fortsatt i bedriften og AS Bleikvassli Gruber kan derfor fortsatt bli en viktig bedrift i Hemnes. Muligheten for ny bergverksbedrift er også til stede.

Næringslivet i Hemnes er preget av tradisjonelt mannlige arbeidsplasser i landbruk og industri. Kvinnearbeidsplassene er hovedsakelig innen kommunal tjenesteyting, i reingjøring, undervisning og pleie/omsorg. Arbeidstilbudet for kvinner er derfor ensidig og det vanskeliggjør rekruttering til bosetting og arbeid i Hemnes.

Det er ingen databedrifter i kommunen. Innslaget av ny teknologi er hovedsakelig begrenset til administrasjon og produksjon i noen bedrifter og i kommuneadministrasjonen. Det produseres ikke "intelligente" varer i Hemnes, varer med elektroniske komponenter. Dette bidrar til at arbeidstilbudene i Hemnes er relativt snevre og "konservative". Dette influerer igjen negativt på den framtidige evnen til nyskaping og utvikling.

Når det gjelder framtidige utviklingsmuligheter synes det mest realistisk å kunne oppnå resultat basert på den kompetanse og det miljø Hemnes har innen områdene industri og bergverk. Også innen områdene kraftforsyning, bygg/anlegg og transport har Hemnes vekstkraftige miljø. Turistnæringa har et betydelig naturgitt potensial. Handelsnæringa o. a. tjenesteytende næringer synes ikke å ha særlig potensial utover det grunnlaget som skapes av bosetting og annet næringsliv. Til det er konkurransen fra Mo i Rana og Mosjøen for sterk.

Strategier:
Hemnes kommune skal holde et høyt trykk mot politiske myndigheter for å sikre en moderne fysisk infrastruktur, særlig gjelder det Rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget.
Bompengefinansierte vegutbygginger kan være aktuelle. Fortinnsvis bør det legges en regional utbyggingsplan til grunn som ser store deler av Helgeland under ett.
Hemnes kommune skal være dyktig på fysisk tilrettelegging for bedriftsetablering og bedriftsutvikling. Dette kan innebære at Hemnes kommune eier næringsbygg.
Det er særlig viktig å beholde og utvikle industrimiljøet og bergverksmiljøet i Hemnes. Dette innebærer å stimulere kompetansetiltak og å stimulere til nyskaping og knoppskyting. Det er særlig viktig å stimulere til moderne og "tidsriktig" vare- og tjenesteproduksjon. Med det menes produksjon knyttet til IT-kompetanse og som gir et allsidig tilbud av arbeidsplasser. Særlig viktig er det å skape arbeidsplasser som er attraktive for unge kvinner.

5.2c Strategier for landbruksnæringene - levende bygder!                         Tilbake
Jordbruksnæringa i Hemnes har til nå vært preget av større stabilitet enn gjennomsnittet både når det gjelder antall bruk og produksjonsvolum. De tradisjonelle produksjonene, melk og saukjøtt, er de desidert sterkeste. Sammenliknet med resten av Nordland er bøndene i Hemnes tilbakeholdne med å ta opp nye produksjoner, mange har imidlertid fast lønnsinntekt ved siden av. De samlede (brutto) inntekter til landbruksnæringa i Hemnes i 1996 er beregnet til omlag 65 mill. kr.

I framtida venter nye utfordringer; det kan ventes enda flere kutt i overføringene og rovdyrforvaltninga kan påføre saunæringa betydelige tap og kostnader. Dette er faktorer som kan gjøre det mindre attraktivt for unge mennesker å etablere seg som gardbrukere. Sammenholdt med den generelt knappe tilgangen på arbeidskraft i framtida, er dette svært alvorlige utfordringer.

Hemnes har flere gode forutsetninger for å kunne lykkes med å beholde levende bygder. For det første har næringa klart seg godt til nå, og med den desentraliserte strukturen er det liten og "behagelig" avstand mellom sentrum og periferi internt i kommunen. Nærheten til byer som Mo og Mosjøen gjør også at bygdene i Hemnes er sentrale utkanter.

Reindriftsnæringa i Hemnes har 5-6 aktive utøvere. Næringa er den store arealbrukeren i kommunen ved siden av saunæringa. Næringa har tradisjonelt støtt på begrensninger som overbeiting, rovdyrtap, motorisert ferdsel og utbygginger. Reindriftsnæringa i Hemnes er en del av grunnlaget for den sørsamiske kulturen.

Skogbruksnæringa i Hemnes preges av mange små eiendommer og store variasjoner i avvirket kvantum per år. Statskog SF eier omlag 30% av skogsarealet. Det meste av virket leveres gjennom skogeierforeningen, i 1996 var betalingene til skogeier 2,7 mill. kr. Antallet aktive gårdssager kan anslås til i overkant av 20. Vi har en betydelig skogsentreprenør i kommunen og ellers flere som påtar seg mindre drifter.

Det hogstmodne kvantumet i Hemnes er beregnet til minst 500 000 m3 (pluss 200 000 m3 lauv) I hogstfelt er det registrert råteskader i 1/3 av stubbene. Balansekvantumet for avvirkning per år er omlag 20 000 m3 mens den gjennomsnittlige årlig avvirkning er 9000 m3. Situasjonen er derfor at ressursen allerede råtner på rot og at en betydelig underavvirkning på sikt forringer skogens verdi betydelig. Det er også store oppgaver innen skogkultur som ikke blir tilfredsstillende ivaretatt.

Utmarksnæringene spiller en beskjeden rolle i Hemnes. De mest nærliggende inntektskildene for grunneiere er elgjakt, småviltjakt, innlandsfiske og elvfiske. Statskog selger jakt- og fiskerettigheter til almenheten, men de private grunneierne har bare unntaksvis salg av jakt- og fiskekort.

Den svake organiseringa kan ha sammenheng med at jakt og fiske ses på som en betalingsfri kilde til matauk og rekreasjon, og for mange grunneiere er det en fremmed tanke å kreve betaling. Ressursene er imidlertid betydelig og markedet for jakt og fiske er godt, så mulighetene for inntektsbringenede aktivitet er til stede. For å utløse dette kreves organisering av rettighetshaverne og enighet om kultur og bestandsforvaltning.

Strategier:
Arealforvaltninga bør ta hensyn til kulturlandskapet og gi gode estetiske o.a. fysiske forutsetninger for levende bygder. Den bør også gi god tilrettelegging for reindriftsutøverne.
Gjennom tiltak legge forholdene til rette for både a) de som ønsker å ha jordbruk som eneste levebrød, b) de som ønsker å ha jordbruk som bierverv og c) de som ønsker å drive biproduksjoner. Det bør gis muligheter til tilleggsjord og nydyrking. Det jordbruksfaglige miljø bør stimuleres, både internt i kommunen, i regionen og deltakelse i nettverksmiljø.
Kommunen bør arbeide for ei rovdyrforvaltning som er forenelig med reindriftas og saunæringas interesser.
Utarbeide viktige kommunedel- og temaplaner, f.eks. beiteplan som kan være viktig for både næringene og utmarksbruken generelt.
Legge til rette for bedre utnyttelse av skogressursene, særlig å bringe avvirkning og kulturtiltak opp på et riktig nivå; stimulere det skogfaglige miljø.
Utarbeide en plan for bygging og opprustning av skogsveger som tilfredsstiller kravene til moderne drift og transport; gjøre en grov klassifisering av viktige og mindre viktige skogområder. Stimulere til god organisering og mer profesjonell utnyttelse av utmarksressursene.