Image_001.jpg

Kulturlandskapet i Hemnes kommune

Funn som er gjort på Hemnesberget, Sund, Finneid og ved Nord-Røssvatnet, viser at landskapet i Hemnes har vært påvirket av mennesker siden yngre steinalder (2500-2000 f. Kr.). Også de første jordbrukskulturene (2000 f.K r.) og bronsealderen (1500-400 f. Kr.) er dokumentert.

I en femti års tid har vi opplevd at tidligere høstet jord går tilbake til naturen og at skog tar over. Stort sett er dette jord som var høstet i en kort periode. Skog, røtter og stein ble ryddet, noe ble pløyd til potetland, men ellers ble landskapet lite berørt. Slike plasser fins ved Røsvatnet, Bleikvatnet, Store Målvatn og f.eks. i Bjerkadalen.

Mange bønder i Korgen og Bakklandet hadde seter i Vesterfjellet (Korgfjellet). Også på Bjerka var det seterdrift. De siste setrene ble tatt ut av drift først på 1950-tallet. På flere av setrene er kulturlandskapet godt intakt.

Hemnes har mye god dyrkingsjord der kulturlandskapet har vært relativt uendret. Veg- og jernbanebygging har imidlertid satt sine spor. Områder som Finneid, Valla og Røsså ble mye forandret av jernbaneanleggene under krigen.

I etterkrigstida har nye dyrkingsmetoder satt sine spor. I Bleikvasslia er store myrareal nydyrket de seinere år. I Leirskardalen og på Bakklandet kan en se spor av jordplanering.De store vassdragene Røssåga, Leirelva og Bjerka er preget av reguleringen på 1950- og 60-tallet. Ved Røssvatnet gikk mye dyrkingsjord tapt med reguleringshøyden på 10 meter. Det er bygd terskler for å sikre vannstanden.

Av kulturlandskap som er verd et besøk, kan vi særlig nevnte Prestenget/Sund, Valla/Røsså og Leirskardalen.

Forfatter: Trond Ø. Møllersen