Innhold:

  • Søknadsfrist tradisjonelt landbruk
  • Nytt/ endringer for 2022
  • Ekstra investeringsvirkemidler
  • Hvem kan søke IBU
  • Søknadsportaler – utbetalinger
  • Generasjonsskifte
  • Tre tilskudd
  • Kostnadsoverslag (krav til)
  • Finansieringsplan (krav til) – lån fra Innovasjon Norge
  • Jordleieavtaler – kommunes bekreftelse.
  • Webinar næringsutvikling

 

Søknadsfrist tradisjonelt landbruk:

Kort orientering om status på IBU midlene så langt i 2022.

  • Det kom inn mange søknader ved søknadsfristen på tradisjonelt landbruk 15 mars. Mange generasjonsskifter og generelt lavere kostnad pr. prosjekt, enn det vi tidligere har sett. Kombinert med lave søknadsbeløp pr. sak og forhøyet ramme for 2022 på IBU, betyr det at vi fortsatt kan ta i mot nye søknader.
  • Vi vil på saker som kommer inn fremover behandle de fortløpende i den rekkefølge de kom inn til IN. Dette vil si at det er først til mølla som gjelder !
  • Vi har allerede mange saker til behandling, og det må påregnes en del saksbehandlingstid, pga. begrenset kapasitet hos oss.
  • Det er usikkert om det blir noen omfordeling mellom fylker, vi ønsker derfor å få inn alle saker som er klare så fort som mulig, slik at vi i Nordland ikke får redusert ramme. Her er det bare å oppfordre til å få søknaden klar før sommersesongen!

Silo.
Vi vil for 2022 kunne gi tilskudd til bygging av siloer. Vi har ved forespørsler tidligere signalisert at det har ikke vært tilstrekkelig ramme for å prioritere slike prosjekter. Det er derfor viktig at dere informere deres gårdbrukere om muligheten, i første omgang for 2022. Videre prioritering av dette formål etter 2022 må vi vurdere i forhold til rammesituasjonen.

Nytt/ endringer for 2022:

  • Tilskudd til gjødsellager:
    • Virkeområde utvidet til å gjelde biorestlager med fast toppdekke (i samband med biogassanlegg)
    • Gjødselseparator kan inngå i kostnadsoverslaget
    • Tilskuddssats økt fra inntil 20 % til inntil 25 %.
    • Maksimalt tilskudd økt fra 100 000 kr til 200 000 kroner
  • Frukt, grønt, bær og veksthusnæringa
    • Ordningen med egne midler nasjonal ramme er avviklet, disse midlene inngår nå i de regionale midlene.
    • På grønt kan vi også gi midler til produktutvikling og kompetanse i tillegg til investeringsstøtte. Ta kontakt med oss på forhånd i så tilfelle.
    • For investering i grønt prosjekter brukes søknadsskjema innenfor tradisjonelt landbruk.
    • For småskala grønt/markedshager kan det også vurderes IBU-etablerertilskudd, se under Fanen: Frukt, grønt og veksthusnæringen på denne linken.
  • Regler for tilskuddssats og maksimalt tak på IBU virkemidlene.
    • Satsene for utmåling i prosent og maksimalt tak (2 millioner) er som tidligere. Det forventes at dette kommer til å bli tema i forbindelse med vårens jordbruksforhandlinger.
    • Det er heller ikke gjort noen avklaring om det blir særskilte føringer på ekstra midler (200 millioner) som ble tildelt nå i statsbudsjettet 2022.

Hvem kan søke IBU.

Vi får stadig noen som utfordrer oss på om de er i posisjon til å søke, der noen faller utenfor spesielt på de nye småskalagrønt midlene. Vi har derfor forsøkt å tydeliggjøre hva som er «innenfor» på IBU midlene:

  • Må være eier/medeier av landbrukseiendom som kontrollerer minst 50 % av foretaket driften foregår i.
  • På tilleggsnæring kan også person med nær tilknytting søke. (nær familien som bor ved gården).
  • For investeringstilskudd kan ny framtidig eier søke,  såfremt det ligger en avtale om overtakelse i løpet av 5 år, Støttemottaker må føre prosjektet i sitt regnskap og må drive selv.
  • Prosjektet må ha utgangspunkt/forankret i landbrukseiendommens ressurser.
    • IN skal prioritere støtte til prosjekt der inntekt fra prosjektet blir en vesentlig del av inntekta, sammen med annen næringsvirksomhet på garden.
  • I stortingsproposisjonen om Jordbruksoppgjeret er det på side 82 presisert at:
    «Det presiseres for øvrig at utgangspunktet for tilskudd gitt over IBU-ordningen er investeringer knyttet til landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Det er derfor ikke anledning til å gi investeringstilskudd over denne ordningen uten at det skjer med utgangspunkt i en landbrukseiendom.»
    • Denne presiseringa må sjåas i lys av at IN ba om en avklaring av om veksthus på tomt der «eigarane/investorane ikkje har landbrukstilknyting er ein del av målgruppa for IBU-midlane eller ikkje». (Konkret var forespørselen om de øremerkede midlene til frukt, grønt og veksthusnæringa).
    • Denne tolkningen gjelder også ved etablering av markedshager, som er avklart med partene tidligere.

 

Søknadsportaler - utbetalinger

For de som søker bare tilskudd er det et nytt søknad og saksbehandler system (Opprett søknad for bruksutbygging (kun tilskudd)). Her håper vi at saksbehandlingen blir mer effektiv, og at kundedialogen blir bedre da søker kan følge status, og få svar og meldinger tilbake på denne portalen. Søker bruker også denne portalen til utbetalinger. Det er ikke lengre nødvendig at kommunen bekrefter delutbetalinger, men dere må utstede ferdigattest til søker når søker ber om sluttutbetaling. Hvis dere hjelper søker med utbetalingene står det veldig greit forklart i tilsagnsbrevene hva som kreves ved utbetalinger. NB! Ved alle utbetalinger må det legges ved et prosjekt(del) regnskap, selv om det står at det er valgfritt i portalen.

Den gamle portalen ( Opprett søknad for bruksutbygging (lån og tilskudd)) brukes på søknader som inneholder både lån og tilskudd.

For alle typer tilleggsnæringssøknader finnes søknadsportal under tilleggsnæring på vår landbrukside. Her også småskala grønt.


Generasjonsskifte.

For de som er under 35 år er det mulig å søke generasjonsskifte tilskudd. Der kan nå kostnadsoverslaget være helt opp mot 1,5 Mill. Meningen er at denne ordningen skal lette overdragelsen og her kan vi i større grad akseptere større andel av renoveringspreg i prosjektene. Vi bør ha mottatt søknaden slik at vi kan få besluttet den før søker fyller 35 år. For at vi skal godkjenne kvinnelig søker med høyere sats er det tilstrekkelig at hun har hjemmel til gården. Det er ikke lengre et krav om at det må søkes senest 5 år etter overdragelsen. Det kan innvilges en gang, og dette tilskuddet gis ikke etter at søker har gjennomført et prosjekt på den ordinære investeringstilskudds ordningen. Understreker at satsene på 50 og 70 prosent, er maksimalsatser og det må ikke påregnes å få fult utmålt tilskudd.

 

Tre tilskudd

Ved bruk av tre som byggemateriale kan det også i 2022 gis ekstra tilskudd på inntil 20 pst. av potensielt innvilget tilskuddssats. Innen grensa på 20 % ekstra tilskudd skal følgende legges til grunn: Massiv tre, laft, slepplaft eller bindingsreisverk (tre basert isolasjon) i kombinasjon med takstoler, buer, åser eller andre takløsninger i tre, tilskudd avgrenses til maksimalt kr. 400 000. Kombinasjon med andre byggematerialer der tre er hovedmateriale: Inntil 10 % ekstra tilskudd avgrenset til kr 200 000.

 

Gjødsellager,

Det kan søkes om tilskudd til utvidelse av gjødsellager. Her kan vi dekke inntil 25 %, maksimalt 200 000.
Det må dokumenteres at søker etter utbygging minst får 10 mnd. lagringskapasitet. I slike saker er det tilstrekkelig med beregnet kapasitet i dag og ny kapasitet. Her er det ikke nødvendig med driftsplan, da formålet er begrunnet i miljø. Regnskap med skattemeldinger må følge med som vanlig.

 

Kostnadsoverslag.

Alle prosjekter der det skal oppstalles dyr, er det et krav om ekstern bygningsplanlegger.

Vi får av og til spørsmål om vi aksepterer tilbud eller egne oppsatte kostnadskalkyler som tilstrekkelig dokumentasjon for søknader på ombygg og nybygg av driftsbygning.

For å unngå misforståelser og slik at dere kan veilede best mulig: IN må ha med i søknaden et kostnadsoverslag fra kompetente eksterne bygningsplanleggere. I vårt fylke er det for det meste NLR, Tine eller Kompass AS, som levere dette. Søker må gjerne ha tilbud fra leverandører, men det er ikke noe vi trenger eller normalt ønsker inn. Vi har ikke tilstrekkelig kompetanse til å vurdere byggeprosjektet, om alt er med, prosjekteringskvalitet, dyreholdkrav mm.

Det er like greit at søker får dette klart for seg tidlig i prosessen, slik at denne oppgaven ikke kommer inn helt på slutten og forsinker prosjektet og kanskje i sum gjør at det blir en dårligere prosess. Prosjekteringskostnaden (ikke driftsplan) er den eneste kostnaden som kan inngå i byggeregnskapet, selv om kostnaden er oppstått før vedtak om tilskudd er fattet hos IN.

Søknader uten eksterne kostnadsoverslag i fjøsprosjekter returneres.

I helt enkle saker, ny gjødselsilo ol lignende kan det aksepteres tilbud som grunnlag for søknaden. Men der også har vi sett at bondens egne estimater på grunnarbeider ikke har vært tilstrekkelige. Dette kan gi tap av tilskudd og underfinansierte prosjekter.

 

Finansieringsplan – lån fra Innovasjon Norge.

Alle søknader må inneholde komplett finansiering og dokumentasjon på dette. I tilfeller det søkes om lån til fra Innovasjon Norge bør realismen være avklart på forhånd med oss. Helst bør også disse sakene inneholde en ekstern finansiering bekreftelse slik at vi kan innvilge tilskudd, selv om vi ikke kan stille med lån. I uttalelsen ( når det søkes lån) må kommunen også gi en vurdering av gårdens konsesjonsverdi etter ferdigstilling av prosjektet. Det bør også foreligge finansieringsbekreftelse fra privat bank, selv om det søkes lån hos IN.

IN har god erfaring i de saker der IN og privat bank samarbeider om lånefinansieringen.

Når det gjelder våre låneordninger er ikke det en del av landbruksvirkemidlene og kravet til sikkerhet er meget strengt. Kunder som ikke oppnår lån til privat bank vil normalt få utfordringer med å få finansiert med lån fra Innovasjon Norge. Her er budskapet at det diskuteres med oss i planleggingsfasen før søknaden kommer inn.

 

Jordleieavtaler.

Vi ønsker at kommunene lister opp de ulike avtalene, og bekrefter deres gyldighet, i sin uttalelse til søknaden og de trenger derfor ikke sendes inn. Vi vil bare ved stikkontroll be om oversendelse av de ulike avtaler som foreligger. Det er viktig å legge til grunn hvor mye areal planen er basert på i full drift (se driftsplan), for så å sette opp de arealer og avtaler som skal disponeres av søkerne. Se forslag til oppsett under:

Gbr. nr

Fulldyrka daa

Innmarksbeite

Varighet til

Kommentar

Driftsplan år 4

330

65

 

 

15/3,

250

55

 

Eies av søker

15/3

20

 

 

Eies av søker

Godkjent dyrkingsplan

15/4

50

10

2027

Leieavtale

16/1

10

 

 

Ikke oppnådd avtale*

 

 

 

 

 

Sum

330

65

 

 

*IN kan ved beskjedne arealer (ca. 10 %) godkjenne at ikke alt areal er på avtale, under forutsetning at dette arealet trolig vil beholdes, til tross for manglende avtale. Hvis vi vurdere at arealgrunnlaget er en knapphet, kan vi kreve at 100 % sikres

 

Annet.

 

Kommunale nyheter

Tilskudd til spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL)

Følgende tiltak er prioritert i år:

  • Kulturmark: restaurering av gammel kulturmark, leplanting og kantsoner. Støttes med inntil 70% av brutto kostnader

Vann og vassdrag: Skjøtsel, eller etablering av vegetasjon ved vann eller vassdrag, friluftstiltak, mindre erosjonsforebyggende tiltak mm.. Støttes med inntil 70% av brutto kostnader

Støtte til fjerning av gamle gjerder i utmark: Støttes med inntil 70% av brutto kostnader, begrenset oppad til kr 200 pr. timeverk.

Støtte til tak over gjødsellagre: Støttes med inntil 25% av brutto kostnader begrenset oppad til kr 50 000 pr prosjekt.

 

Restaurering av verneverdige bygg og andre kulturminner: Det kan gis støtte til full restaurering,

nødreperasjoner (for å hindre videre forfall) og restaureringsplaner. Ellers inntil 70% offentlig finansiering (Normalt 50%).

 

Vi viser også til tiltaksstrategiene for kulturlandskap. Disse ligger ute på kommunens hjemmeside.

 

Det mulighet for å søke SMIL-tilskudd selv om en ikke har eget landbruksforetak. Det er imidlertid en forutsetning at jorda på bruket er i drift.

 

  • Søknader må sendes inn digitalt med innlogging via ID-porten/Altinn.

Instruksjonsfilm for søker  http://guidecloud.se/landbruksdirektoratet/623.guide

Her er en video som viser deg steg for steg hvordan den elektroniske søknaden skal fylles ut 

Dersom det er tekniske problemer med søknadskjemaet kan dette meldes til  support@landbruksdirektoratet.no

 

Mer informasjon og hjelp med søknad fås også på Landbrukskontoret.

 

 

 

Søknadsfrist: 15.05.2022 (her holder det med foreløpige søknader)

 

Øystein Dyrlie tlf. 75197145 oystein.dyrlie@hemnes.kommune.no

 

 

ROBUST LANDBRUK:

Inneværende år er det satt av kr 300.000,- til denne kommunale tilskuddsordningen.

 

Formål:

Beløp i kroner:

Plastinnsamling

50 000,-

Støtte til mindre tiltak i landbruket

100 000,-

Støtte til nydyrking

150 000,-

Sum

300 000,-

 

I tråd med tidligere praksis legges det opp til å støtte mindre prosjekter i landbruket med 20% av godkjent kostnadsoverslag. Tilskudd til komprimatorpresse til rundballeplast støttes med inntil kr 5 000.

 

Nydyrking støttes med inntil kr 2 000,- pr daa.  Ved stor etterspørsel etter midler reduseres tilskuddet forholdsmessig. NB! Kommunen støtter ikke prosjekter som er igangsatt uten at det er gitt tillatelse til nydyrking. Med nydyrking menes fulldyrking og overflatedyrking av jord. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år, regnes som nydyrking.

 

Søknadsfrist: 15.05.2022

 

Landbruksfondets rentemidler:

Kommunen deler også i år midler støtte til landbruksskoleelver og tilskudd til kurs og fagdager.

Når det gjelder tilskudd til landbruksskoleelever/studenter gir kommunen et tilskudd på inntil

1 500 pr elev, dette tas fra Landbruksfondets rentemidler, det er satt et tak på kr 30 000,- av den totale rammen. Ved stor pågang på midler vil derfor støtten kunne bli lavere enn kr 1 500,-.

Søknadsfrist settes til 15.05.2022

Nærmere opplysninger:
Øystein Dyrlie
tlf. 75197145
oystein.dyrlie@hemnes.kommune.no


TILSKUDD TIL DRENERING:

Tilskudd til drenering av jordbruksjord, kan nyttes til systematisk grøfting, profilering og omgraving. Det er mulighet for å motta støtte på alle arealer som tidligere har vært drenert med grøfter eller profilering. I tillegg er det mulig å få støtte på arealer som tidligere har vært planert.

(På arealer som faller utenfor dette er det mulig å søke støtte fra Robust Landbruk).

Tilskuddet utgjør opptil 2.000,- kroner per dekar for systematisk grøfting. Ved annen grøfting kan det gis 30 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 2 000 kroner per dekar. Beregnet tilskudd under 3 000 kroner per søknad utbetales ikke. Helgeland landbruksrådgivning kan være behjelpelig med planlegging.

 

Tilskudd utbetales fortløpende (ingen søknadsfrist).

 

Instruksjonsfilm for søker  http://guidecloud.se/landbruksdirektoratet/623.guide

Her er en video som viser deg steg for steg hvordan den elektroniske søknaden skal fylles ut 

Dersom det er tekniske problemer med søknadskjemaet kan dette meldes til  support@landbruksdirektoratet.no

 

Mer informasjon og hjelp med søknad fås også på Landbrukskontoret.

 

Tilskudd til tiltak i beiteområder:

I utgangspunktet kan kun beitelag søke på ordningen.

  • Søknader skal helst sendes inn digitalt med innlogging via ID-porten/Altinn, men det er også mulighet for å søke på papir.

Link til søknadskjema: https://www.altinn.no/skjemaoversikt/landbruksdirektoratet/tilskudd-til-tiltak-i-beiteomrader/

Søknadsfrist 15.05.2020

 

 

SKOGKULTUR (NMSK)

Det ytes tilskudd til følgende formål:

 

Foryngelse - herunder planting og markberedning                                 30% av brutto kostnader

Klimaskogplanting i Leirskardalen                                                      60% av brutto kostnader          

Suppleringsplanting:                                                                           60% av brutto kostnader

Ungskogspleie:                                                                                   80% av brutto kostnader

Felling av nyttbart løv i plantefelt (skjermhogst)                                   kr 140 pr daa.

 

Tilskudd utbetales fortløpende (ingen søknadsfrist).
Nærmere opplysninger: Øystein Dyrlie, tlf. 7519 7145, oystein.dyrlie@hemnes.kommune.no

 

Landbruksplast: Vi skal gjennomføre plastinnsamling også i år. Vi vil komme tilbake til dette ut på våren.

Nærmere opplysninger: Øystein Dyrlie tlf. 75197145 oystein.dyrlie@hemnes.kommune.no

 

Vennlig hilsen fra oss på Landbrukskontoret