Forsøksprosjektet Egenmelding 365 pågikk i perioden fra våren 2013 til sommeren 2016.
12 virksomheter deltok i forsøket, hvor det ble prøvd ut to virkemidler: Den viktigste intervensjonen var at ansatte kunne bruke egenmelding ved sykdom i inntil 365 dager. Fire av virksomhetene prøvde ut iBedrift, som gir ansatte informasjon om muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager, for å skape trygghet for å jobbe med slike plager.
Proba samfunnsanalyse har evaluert forsøket i samarbeid med AFI (Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus). Arbeids- og velferdsdirektoratet har ledet forsøket, og er oppdragsgiver for evalueringen.
Virksomheter som var med i prosjektet
Problemstillinger og metode
Forsøket ble gjennomført med et kvasi-eksperimentelt design, der åtte virksomheter med kun egenmeldingsordningen inngikk i en effektstudie. Alle de 12 virksomhetene som deltok i forsøket ble i tillegg belyst i en casestudie. Problemstillingene var å undersøke effektene av Egenmelding 365 og iBedrift, på:
- Sykefraværsutviklingen, herunder varighet og gradering
- Aktiviteter og roller/samhandling mellom de ulike aktørene i sykmeldingsprosessen, samt tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen
- Arbeidsmiljø, tillit, holdninger, mestringsopplevelse mv
- Kostnader/besparelser for de involverte aktørene
Det ble dessuten undersøkt i hvilken grad de ansatte valgte å bruke egenmelding ved sykefravær og årsaker til valget. De viktigste datakildene i evalueringen har vært sykefraværsstatistikk fra virksomhetene, registerdata fra NAV, spørreundersøkelser til de ansatte og intervjuer i virksomhetene (casebesøk) som ble gjennomført på tre tidspunkter (nullpunkt, midtveis og ved avslutning).
Konklusjoner for alle deltakerne generelt
Det ble funnet følgende effekter av Egenmelding 365 i forsøksvirksomhetene i løpet av prosjektperioden (i virksomhetene hvor ordningen i stor grad ble tatt i bruk):
- Ordningen har påvirket sykefraværsoppfølgingen, slik at oppfølgingen og dialogen er blitt tettere og med mer vekt på tilrettelegging og gradering av sykefravær.
- Ordningen har ikke medført positive endringer i samarbeid, tillit eller støtte – snarere har det vært en viss negativ utvikling. Noen ansatte opplever trolig at ordningen medfører for tett oppfølging.
- Ordningen har ikke i seg selv påvirket sykefraværet.
- For flere av virksomhetene har Egenmelding 365 (deltakelse i forsøket) blitt implementert som en konsekvens av et helhetlig sykefraværsarbeid mer enn at vektlegging av sykefraværsarbeidet er en konsekvens av Egenmelding 365. Egenmeldingsordningen oppfattes som et godt verktøy til å få til det man ønsker.
- Det er beregnet besparelsene i form av frigjorte lege-/helsepersonellressurser til minst 192 millioner kroner på landsbasis dersom ordningen erstattet dagens sykmelding. Den har noen merkostnader for arbeidsgivere i form av tid brukt til oppfølging/dialog.
Konklusjonene er beheftet med usikkerhet, i hovedsak av tre grunner. Det var lagt begrensninger på forsøket når det gjelder antall deltakende virksomheter og varighet, implementeringskvaliteten var dårlig i flere av virksomhetene, og forsøket ble forstyrret av relativt store utenforliggende hendelser. Den kvalitative informasjonen fra casestudien gjør oss likevel trygge på de nevnte konklusjonene.
Når det gjelder iBedrift, mener de ansatte at opplæringen var interessant, men intervensjonen har i liten grad satt spor på virksomhetsnivå. Sykefraværsstatistikken fra de fire virksomhetene som hadde iBedrift gir ikke grunnlag for å trekke slutninger av betydningen av iBedrift.
I rapporten vurderer vi også i hvilken grad resultatene kan generaliseres og hvordan det vil fungere dersom en ordning som Egenmelding 365 ble gjort permanent.
Proba samfunnsanalyse – anbefalinger
En ordning med egenmelding ved sykefravær bør ikke erstatte dagens sykmeldingsordning fordi:
- Alle arbeidsgivere er ikke i stand til eller har egnede systemer for å følge opp ansatte på en god måte
- Ansatte kan ha behov for den beskyttelse som ligger i at en tredjepart er involvert
- Men: virksomheter bør etter søknad kunne benytte en tilsvarende egenmeldingsordning
Resultat for Hemnes kommune
I Hemnes ble det gjort et grundig for- og informasjonsarbeid i organisasjonen. Arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver var på lag, legene ble også fort lagspillere etter en første noe usikker tilnærming. Kun unntaksvis ble legemeldt sykefravær benyttet i forsøksperioden.
Resultatet viser:
- Sykefraværet, i hovedsak langtidsfraværet, gikk betydelig ned
- Tettere oppfølging av den sykemeldte
- Økt bruk av gradert sykefravær
- Ingen innflytelse på arbeidsmiljø og tillitsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
- Opplevelse av bedre innflytelse på egen arbeidssituasjon
- Bred enighet om at den ansatte er bedre i stand til å vurdere funksjonsevne enn legen
- Ble lagt større vekt på tilrettelegging
- Kan være en fare for at ansatte kommer for sent til lege for behandling
- Fremdeles en formening om at legemeldt fravær er mer akseptert enn egenmeldt fravær
- Ordningen er bra for alle parter
- Ordningen er ressurskrevende for ledere
- Legene registrerte merkbar nedgang på henvendelser, og fikk bedre tid til å jobbe med behandling bl.a.
- Partene er enige om at forsøket skulle vart lenger
- Partene vil gjerne fortsette med å praktisere de beste prinsippene fra prosjektet.
På møtet i Oslo der rapporten ble presentert, var også de to pilotkommunene som har praktisert ordningen i flere år, Mandal og Kristiansand. De er veldig fornøy med resultatet. Først etter 3-4 år ser man den effekten som etter hvert ble varig. Resultatene deres er fremdeles positive. De mener også at perioden vi var inne i forsøket var for kort og at man må tenke langsiktig.
Fraværsstatistikk fra prosjektperioden:
«I perioden 01.01.13 -31.08.14 var omsorgstjenesten en kontrollgruppe. D.v.s at omsorgtjenesten leverte inn statistikker for fravær hvert kvartal. I perioden 01.09.14 – 30.06.16 var omsorgstjenesten forsøk (leverte «egenmelding 365)». Os kommune var det motsatte i periodene.
«Sykefravær kvartalsvis i perioden 2012 – 2016 for omsorgssektoren».
Rådmannen konkluderer
Det er gjort et betydelig stykke arbeid i omsorgstjenesten i Hemnes i dette prosjektet. Langt på vei har dette ført til en kulturendring og et økende nærvær. Det som kommer fram av bekymringer eller svakheter i prosjektet, lar seg håndtere med enkle grep i en videre prosess.
Med bakgrunn i dette, inngås det nå en ganske banebrytende avtale mellom alle fastlegene i Hemnes, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver, om å forplikte hverandre i en praksis tuftet på det beste fra E365. Også bedriftshelsetjenesten og Nav er involvert i utarbeidelse av denne avtalen. Det vil også være aktuelt for Hemnes kommune å søke om å få bruke egenmelding etter de samme prinsippene videre etter forsøksperioden. Da vil det gjelde hele kommuneorganisasjonen. De øvrige enhetene skal da lære av omsorgstjenesten. Avtalen mellom partene vil gjelde uavhengig av om Hemnes får fortsette med utstrakt bruk av egenmelding eller ikke.
På presentasjonen i Oslo 16.01.17 var det en bred deltakelse fra Hemnes:
Kristin Axelsen (fastlege)
Tove Buskli (HTV Fagforbundet)
Synnøve Sjøfors (personalkonsulent)
Kari Brendås Lillebjerka (enhetsleder omsorgstjenesten)
I tillegg var kommunens kontaktperson i NAV arbeidslivssenter, Brigt Aslak Hjelle med.
Kristin Akselsen holdt et godt innlegg som belyste fastlegenes rolle i prosjektet, om det som var bra og det som kunne bli bedre. Hun snakket også varmt om ordningen og det positive resultatet i Hemnes.
Målet 7% fravær er nå mer oppnåelig enn noensinne. Det er fremdeles et krevende stykke arbeid igjen, men det er ikke umulig.
Korgen 02.02.2017
Kari Brendås Lillebjerka Synnøve Sjøfors
Enhetsleder omsorgstjenesten personalkonsulent
