bilde.jpg

 PDF Ikon.png​ Planen i PDF format kan du hente ned her

Innholdsfortegnelse
1. Innledning
2. Formål
3. Resultatmål
4. Prosessmål     
5. Målgruppe 
6. Brukermedvirkning
6.1 Medvirkning  
6.2 Offentlig høring   
7.    Planprogram    
8.    Gjennomføring
9.    Organisering    
10.     Rammer og forutsetninger  
10.1 Nasjonale rammer og føringer
10.2 Kommunale rammer og føringer
11.   Kommunikasjon    
12.   Innspill og medvirkning
13.   Ambisjoner    
14.   Evaluering   
15.   Fremdriftsplan  

 

  1. INNLEDNING

Hemnes kommune har satt i gang arbeidet med to kommunedelplaner. En plan for Barn og unge, og en plan for Helse og Omsorg. Kommunedelplan er en overordnet plan for et delområde i kommunen, og planene skal fungere som kommunens styringsverktøy.

Prosjektet er et planlagt utrednings – og utviklingsprosjekt i samarbeid med Nordlandsforskning. Planene skal bygge på de eksisterende produkter og tjenester, og skal forankres i kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Kommunedelplanene skal legges frem til politisk behandling i løpet av juni 2015.

Parallelt med denne planprosessen, kjøres det en prosess i forbindelse med utarbeiding av en Frivilligplan. Frivilligplan skal også legges frem til politisk behandling i løpet av juni 2015.

Hemnes kommune ser det som viktig å planlegge for å sikre en målrettet og helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og kommunen som organisasjon. Planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

  1. FORMÅL

Det skal utarbeides et beslutningsgrunnlag for kommunestyret i forbindelse med oppfølging av målsettingene i kommuneplanens samfunnsdel.

Kommunedelplanen skal bidra til å virkeliggjøre kommuneplanens visjon og mål gjennom verdiene: Mestring-fellesskap, medvirkning-kommunikasjon, samhandling, kunnskap og ressursstyring. Hovedmålsettingene for Hemnes kommune mot 2025, er at kommunen skal være en attraktiv bostedskommune som er kjent for ekstra gode oppvekstvilkår. I 2025 er Hemnes kommune bærekraftig og attraktiv for arbeidstakere og bedrifter. Det skal være sunt og harmonisk å leve i Hemnes kommune, og Hemnes er en foregangskommune når det gjelder samspill og samarbeid.

Hemnes kommunes visjon, mål og strategi, skal forankres i et overordnet planverk. Planverket skal være et virkemiddel for å skape gode og trygge vilkår for mottakere og leverandører av tjenester. Bestemmelsene i ny folkehelselov tilsier at også folkehelseperspektivet skal integreres i all kommunal planleggingsarbeid. Å kunne koordinere de ulike tjenestene kommunen har å tilby, er viktig. Kommunens faglige kompetanse skal utnyttes på en mest mulig god og hensiktsmessig måte. Hemnes kommune skal ha målrettet innsats mot idrett og kultur som arena der identitet, mestring og fellesskap skapes.

 

  1. RESULTATMÅL

I Planstrategi for Hemnes kommune er det vedtatt det at barn og unge skal være et satsingsområde framover. Det skal derfor utarbeides en kommunedelplan for barn og unge. I planstrategien fastslås det at helse- og omsorgstjenester blir et sentralt område framover i forbindelse med samhandlingsreformen. Det skal derfor også utarbeides en kommunedelplan for helse og omsorg. Planen skal bidra til helhetstenkning rundt innbyggerne i Hemnes kommune.

  1. PROSESSMÅL

Gjennom samhandling og involvering skal følgende spørsmål besvares i løpet av prosjektperioden:

  • Hvordan kan kommunen få mer ut av de ressurser som er til rådighet?

-Kompetanse, arbeidsmetoder, organisasjonskultur, utnytte velferdsteknologi o.l.

  • Hvilken rolle kan frivillige spille i arbeidet med barn og unge, helse og omsorg?
  • Hvordan jobbe forebyggende for å kunne dempe behov for tjenester på et senere tidspunkt?

-Hva kan og hva skal forebygges

  • Hvordan sikre mer og bedre samhandling på tvers av enheter og innad i enheter?

-Helhetstenkning, samordning, koordinering av tjenester, oppfølging av mennesker med særskilte behov

  • Hvordan styrke barns oppvekstarena slik at kommunen framstår som en kommune med ekstra gode oppvekstkår?

-Voksne som tar ansvar, tilrettelegging, inkludering, ivareta barn og unges interesser

  • Hvordan styrke god kommunikasjon og samhandling med brukere og samarbeidspartnere

-Service til befolkningen, 24-timerskommunen

 

  1. MÅLGRUPPE

Det er innbyggerne som er hovedinteressentene til planene. Det er de som er brukere av alle tjenestene, og det er viktig at det legges til rette for engasjement i forbindelse med planarbeidet. Det blir sentralt å få alle innbyggerne med både barn og unge, frivillige, institusjoner og enheter med i utviklingen av kommunedelplanene.

  1. BRUKERMEDVIRKNING

6.1Medvirkning

Målgruppene i medvirkningsarbeidet er:

-Innbyggere og brukere av tjenestene

-Medarbeidere, ledere og tillitsvalgte

-Frivillige og næring

-Politikere, råd og utvalg

Prosjektgruppa vil ha direkte kontakt med aktuelle interessegrupper, lag og foreninger. Det vil bli lagt opp til dialog med barnas talsperson, ungdomsråd, eldreråd og Kommunalt Råd for likestilling av Funksjonshemmede (KRFU).  Prosjektgruppa gir statusoppdatering til de aktuelle politiske utvalg i hvert utvalgsmøte. Ungdomsrådet inviteres til Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) sine utvalgsmøter for orientering.

6.2Offentlig høring

Det legges opp til to offentlige høringer, hver på seks uker.

Det er via kommunens hjemmeside annonsert oppstart av planarbeidet, der innbyggerne inviteres til medvirkning. Prosjektbeskrivelse og Planprogrammet vil bli presentert i høringsdokumentet (okt-14). Forslag til planprogram skal presenteres i febr-15. Forslag til ferdig plandokument skal foreligge i juni-15. Prosjektgruppa vil jevnlig legge ut status på kommunens hjemmesider.

  1. PLANPROGRAM

For alle kommunedelplaner, skal det som et ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Dette er første ledd i planprosessen og legger grunnlag for utarbeidelsen av kommunedelplanen.

Planprogrammet skal gjøre rede for formål, premisser og rammer for planarbeidet. Planprogrammet er et verktøy som skal bidra til at viktige tema synliggjøres på et tidlig tidspunkt, samt å sikre at informasjon gis om mulighetene for å bidra i planarbeidet gjennom medvirkning og innspill. Planprogrammet skal bidra til at planleggingen blir målrettet og forutsigbar.

 

Planprogrammet sendes ut til høring og legges ut til offentlig ettersyn, samtidig med varslet planoppstart 14.10.14. Høringsfristen er satt til 25.11.14

  1. GJENNOMFØRING

Hovedspørsmålene må basere seg på faktakunnskap og utviklingstrekk fra Ungdataundersøkelsen, Nordlandsforskning, tilstandsrapport fra Folkehelsekoordinator og spørreundersøkelse i skolene. Resultatene av dette, kommunens demografi og tilbakemelding fra enhetene, brukerrepresentanter og innbyggerne for øvrig, vil kunne gi gode beskrivelser på status og behov. Nordlandsforskning vil stå som primærleverandør av faktagrunnlag.

Det ligger sterke nasjonale føringer når det gjelder planlegging. I Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planlegging, hjemles dette i § 3-3 i plan – og bygningsloven. Retningslinjene stiller flere krav til den kommunale planleggingsprosessen. Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. Et godt beslutningsgrunnlag er avhengig av at konsekvensene både for mindre barn og unge blir tilstrekkelig belyst. Det er kommunens ansvar å se til at dette blir gjort. Det stilles krav til kommunen om å utpeke en tjenestemann med særskilt ansvar for barn og unges interesser i planbehandlinger. Barnas representant skal være et supplement og en faglig styrking av det faste planutvalg for å sikre bedre synliggjøring av barn og unges interesser. Barnas representant skal gis innsiktsmulighet og uttalerett. Hensikten er å få hensynet til barn og unge inn i planbehandlingen på et tidlig tidspunkt. Barnas representant skal dras inn i selve planprosessen. Dersom det i planforslag ikke er beskrevet hvilke konsekvenser forslaget får for barn og unge, kan fylkeskommunen og fylkesmannen fremme innsigelse.

Funn fra informantene vil kunne gi følgende situasjonsanalyse av Hemnes kommune: 1) Sterke sider, 2) Svake sider, 3) Muligheter 4) Begrensninger. I planprosessen vil en slik analyse kunne brukes som en del av kartlegging av status, som vil være til hjelp når en skal finne kommunens styrker og muligheter. Den vil også kunne avsløre svakheter som kan forbedres. I en slik analyse blir ikke styrker, svakheter, muligheter og begrensninger vektet eller gradert. Dette er viktig å være klar over, slik at en ikke uten videre balanserer en sterk begrensning mot en svak mulighet.

Planarbeidet skal kunne fange opp viktige utviklingstrekk sentralt og lokalt, slik at planen blir relevant for fremtiden.

Kommunedelplanene vil ut fra dette bestå av en fakta-/analysedel, og en tiltaksdel.

  1. ORGANISERING

Arbeidet er organisert som et prosjekt, der rådmannen er prosjekteier.

  • Prosjekteier: Rådmannen. Administrativt prosjekt.
  • Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe + Hovedtillitsvalgt (HTV)
  • Prosjektgruppe: Heidi Lien – prosjektleder, Synnøve Ødegård - prosjektmedarbeider
  • 2 plangrupper. En plangruppe for hver kommunedelplan (se illustrasjon)
  • Arbeidsgrupper.
  • En felles referansegruppe for begge planene.
  • Dialogmøter med enhetsledere, folkehelsekoordinator og andre.

Denne måten å organisere prosjektet på vil ha både styrker og svakheter. Styrkene består i at kommunikasjonslinjene blir tydelige, og den sikrer brukermedvirkning. Svakheten består i at noen personer er sentral på flere nivå i organisasjonen, og med dette risikerer en at det legges føringer for prosjektet.

 

ORGANSIERING

Ass.rådmann
organisering.PNG

 

 

 

Styringsgruppe:

-Rådmannens ledergruppe + HTV

Prosjektgruppe:

-Prosjektleder + prosjektmedarbeider

Plangruppe Barn og Unge:

-Leder for barneverntjenesten

-Enhetsleder skole

-Enhetsleder barnehage

-Leder for kultur og folkehelse

-Lege Åse Valla

Plangruppe Helse og Omsorg:

-Sektorleder Miljø & Helse

-Enhetsleder Helse & Omsorg

-Leder for kultur og folkehelse

-Kommuneoverlege Robert Novak

Arbeidsgruppene:

Skole: rektorgruppa

Barnehage: styrergruppa

Helse: helsestasjon, familieveileder, barneverntjenesten, NAV, psykisk helse. Denne gruppa jobber med begge planene, da fagområdet har relevans for både barn, unge og helse.

Miljøtjenesten (MIL), Hemnes omsorgstjeneste (HOM) og Korgen omsorgstjeneste (KOM): samarbeidsforum

Ledere helse & omsorg: enhetsleder + tre sektorledere

Ved å dele arbeidsgruppene inn på denne måten, vil en kunne bruke allerede eksisterende samarbeidsfora på de ulike enhetene. Det er kun arbeidsgruppa for Helse som må etableres.

De ulike arbeidsgruppene organiserer infoflyt og innspill fra sine organisasjoner, og det forutsettes at den enkelte arbeidsgruppe sørger for at alle blir orientert, samt at disse får anledning til å jobbe med tema. På arbeidsgruppa for skole er det viktig at fora som elevråd, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), ansatte, samarbeidsutvalg, ungdomsklubber og kulturskole får anledning til medvirkning.  På barnehagesiden må det sikres at samarbeidsutvalg og personalet blir sikret medvirkning. Folkehelsekoordinator og assisterende rådmann har direkte kontakt med ungdomsrådet, og blir da linken mellom ungdomsrådet og prosjektgruppa.

Referansegruppa: deles inn i tre sektorer, og skal bestå av representanter fra 1)primærnæringen, 2)idrettsråd og 3)frivillige, lag og foreninger. Representanter fra hver av disse tre, vil i forbindelse med planprosessen inviteres til et informasjonsmøte. Her vil representantene bli bedt om selv å velge ut hvem som skal sitte i referansegruppa.

Prosjektgruppa har anledning til å ha møte med styringsgruppa hver 14.dag.

  1. RAMMER OG FORUTSETNINGER

10.1 Nasjonale rammer og føringer

Lov om folkehelsearbeid.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Lov om barnehage.

Lov om grunnskole og den videregående opplæringa.  

Lov om planlegging og byggesaksbehandling.

Lov om Barneverntjenester.

Lov om sosiale tjenester i arbeids – og velferdsforvaltningen.

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v.

Lov om pasient og brukerrettigheter.

Lov om helsepersonell.

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Lov om omsetning av alkoholholdige drikker m.v.

FN`s barnekonvensjon.

St.meld no 25 «Mestring, mulighet, mening» - herunder Omsorgsplan 2015.

St.meld. no 47 «Samhandlingsreformen – rett behandling – på riktig sted – til rett tid».

Denne listen er ikke utfyllende.

10.2 Kommunale rammer og føringer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025

Planstrategi for Hemnes kommune, vedtatt av KST – sak 71/12

Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom Nordland fylkeskommune og Hemnes kommune.

Ulike delplaner og sektorplaner

Økonomiplan 2015-2018.

Hemnes mot 2015 (2025) Debatthefte

 

  1. KOMMUNIKASJON

Målet med kommunikasjoner å gjøre prosjektet rundt planen kjent, og med dette skape engasjement rundt arbeidet. Gjennom kommunikasjon og engasjement legges grunnlag for medvirkning.

Kommunikasjon fra prosjektgruppa:

Fagutvalgene HOU, OKU og ungdomsråd orienteres ihht oppsatt møteplan.

Styringsgruppa og plangruppa.

Intranett og kommunens hjemmeside.

Ungdomsrådet vil gjennom ass. Rådmann og Folkehelsekoordinator både få orientering, og kunne komme med direkte innspill til prosjektgruppa og arbeidsgruppa. 

Kommunikasjon til prosjektgruppa:

Plangruppa og referansegruppa.

Resultat undersøkelse skole.

E-post, brev o.l.

 

  1. INNSPILL OG MEDVIRKNING

Gjennom medvirkning ønsker prosjektgruppa innspill på aktuelle løsninger og tiltak som skal utgjøre planenes tiltaksdel. Med tanke på kompetanse, innhold og kvalitet på de ulike tilbud, er det ønskelig med tilbakemelding på hvilke styrker, svakheter, muligheter og begrensninger Hemnes kommune har med tanke på følgende punkter:

Hvordan kan Hemnes kommune bli den beste oppvekstkommunen på Helgeland?

Hvordan kan barnehagene bidra til at ungene får verdens beste start på livet?

-Brukervennlighet og brukertilgjengelighet

- Inkludering, helsefremming, stimulere til kreativitet

-Fundament for senere læring i skolen

-Utjevning av sosiale forskjeller

-Ressursfordeling

Styrker, svakheter, muligheter, begrensninger:

Hvordan kan skolene skape gode læringsresultat?

-Satsing på og utvikling av gode lærerkrefter

-Helsefremmede, stimulere til kreativitet, inkludering

-Gi best mulig grunnlag for videregående skole

-Utjevning av sosial forskjeller

-Godt elevmiljø

-Ressursfordeling

Styrker, svakheter, muligheter, begrensninger:

Hvordan kan kommunen jobbe for at barn og ungdom skal oppleve trygghet og mulighet for vekst og utvikling i hjem, barnehage, skole og fritid?

-Jordmor, helsestasjon, barnevern, barnehage, skole, kultur og fritid

-Tverretatlig samarbeid

-Voksne som tar ansvar i møtet med barn og unge

-Gi barn og unge god oppfølging i barndommen og i overgang til ungdoms – og voksenliv.

-Lavterskeltilbud

-Styrke foreldre som ønsker og trenger det mtp hjemmet som trygg arena

Styrker, svakheter, muligheter, begrensninger:

Hvordan kan kommunen jobbe for målrettet innsats med fokus på å utvikle idrett, kultur og fritid?

-Kulturskolen

-Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner

-Festivaler

Styrker, svakheter, muligheter, begrensninger:

Hvordan kan Hemnes være en kommune der det er lett å leve sunt og harmonisk?

-God helse – god velferd – en helsefremmende kommune

-Inkludering og mestring og aktivitet

-Forebyggende barnevern

-Forebygge at ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv

-Frivillige organisasjoner og enkeltpersoner som samarbeidspartnere

-Botilbud

-Kompetanseøkning og rekruttering

-Arealer til idrett, friområder og sosiale møteplasser

-Trivsel for alle

-Inspirere og motivere barn og unge til aktiv medvirkning

Styrker, svakheter, muligheter, begrensninger:

Hvordan kan Hemnes være en god kommune å bli gammel i?

-Aktiv og trygg aldring

-Forebyggende arbeid

-Dagtilbud

-Opplevelse av mestring og verdighet

-Tilrettelegging

-Kultur

-Samarbeid med frivillige

-Legetjenester

-Gode og helsefremmende hjemmetjenester

-Institusjonstjenester

-Pleie og omsorg ved livets slutt

-Brukermedvirkning

Styrker, svakheter, muligheter, begrensninger:

Hvordan kan Hemnes være en god kommune for mennesker med behov for tilrettelagte tjenester?

-Forebygging

-Helhet og koordinering

-Samarbeid med frivillige

-Tverrfaglighet

-Bolig og boveiledertjenester

-Lavterskeltilbud

Styrker, svakheter, muligheter, begrensninger:

Hvordan kan kommunen være støttende for mennesker med behov innenfor rus/ psykiatri?

-Oppfølging

-Forebygging

-Individuelt tilpassede tilbud

-Tjenester på kveldstid

-Arbeidsrettede tiltak

-Kriseberedskap

-Unge rusbrukere hvordan nå frem med tilbud

-Lavterskeltilbud

-Mestring og aktivitet

Hvordan kan kommunen være god for mennesker med helseplager

-Forebygging

-Styrket medisinsk oppfølging

-Rehabilitering

-lavterskeltilbud

 

  1. AMBISJONER

Planen skal kunne gi gode løsninger for tverretatlig samarbeid. Planen skal bidra til en enhetlig tenkning, og det skal utvikles strategier der tjenestene jobber mot et felles mål. Fokuset skal være på forebygging og riktig innsats til rett tid. Planen skal behandles politisk, og en eventuell strukturendring foretas i tråd med planene.

  1. EVALUERING

Prosjektets utarbeidelse av planen skal evalueres i samråd med et utvalg av de involverte. Spørreundersøkelse om alle deltakeres opplevelse av innflytelse og arbeidsmåter.

 

 

  1. FREMDRIFTSPLAN

17.09.14: Orientering til eldrerådet

07.10.14: Orientering til OKU og ungdomsråd

14.10.14: Ferdig prosjektbeskrivelse

16.10.14 Orientering HOU

10.10.14: Planstart – annonse/ invitasjon til brukermedvirkning.

14.10.14: Presentasjon fra Ungdataundersøkelsen

29.10.14: Orienteringsmøte med plangruppene

12.11.14: Statusorientering til HOU, OKU og ungdomsråd

13.11.14: Statusorientering til eldreråd og KRFU

25.11.14: Høringsfrist

03.12.14: Møte i plangruppene – drøfting av innkomne forslag, skape videre materiale

 ??.12.14: Presentasjon fra Nordlandsforskning

10.12.14: Møte i plangruppene

01.02.15: Første utkast til plan legges ut til høring

03.02.15: Møte i plangruppene

01.04.15: Ny høringsfrist

15.04.15: Møte i plangruppene

Juni 2015: Produkt til politisk behandling

Det jobbes med tema og spørreundersøkelse i skolene i perioden 10.10.14 – 01.04.15.

I høringsperiodene jobbes det i arbeidsgruppene, råd/ utvalg og i referansegruppa.