Hopp til innhold

Kulturlandsk. historie

Opprettet av Heidi Lien den 17.7.2008, sist oppdatert 16.11.2009
 

Kulturlandskap

Kulturlandskapet

Moan gård på Sund ved Hemnesberget

 

Funn som er gjort på Hemnesberget, Sund, Finneid og ved Nord-Røssvatnet, viser at landskapet i Hemnes har vært påvirket av mennesker siden yngre steinalder (2500-2000 f. Kr.). Også de første jordbrukskulturene (2000 f.K r.) og bronsealderen (1500-400 f. Kr.) er dokumentert.

 

I en femti års tid har vi opplevd at tidligere høstet jord går tilbake til naturen og at skog tar over. Stort sett er dette jord som var høstet i en kort periode. Skog, røtter og stein ble ryddet, noe ble pløyd til potetland, men ellers ble landskapet lite berørt. Slike plasser fins ved Røsvatnet, Bleikvatnet, Store Målvatn og f.eks. i Bjerkadalen.

Mange bønder i Korgen og Bakklandet hadde seter i Vesterfjellet (Korgfjellet). Også på Bjerka var det seterdrift. De siste setrene ble tatt ut av drift først på 1950-tallet. På flere av setrene er kulturlandskapet godt intakt.

Hemnes har mye god dyrkingsjord der kulturlandskapet har vært relativt uendret. Veg- og jernbanebygging har imidlertid satt sine spor. Områder som Finneid, Valla og Røsså ble mye forandret av jernbaneanleggene under krigen.

I etterkrigstida har nye dyrkingsmetoder satt sine spor. I Bleikvasslia er store myrareal nydyrket de seinere år. I Leirskardalen og på Bakklandet kan en se spor av jordplanering.De store vassdragene Røssåga, Leirelva og Bjerka er preget av reguleringen på 1950- og 60-tallet. Ved Røssvatnet gikk mye dyrkingsjord tapt med reguleringshøyden på 10 meter. Det er bygd terskler for å sikre vannstanden.

Av kulturlandskap som er verd et besøk, kan vi særlig nevnte Prestenget/Sund, Valla/Røsså og Leirskardalen.

 

Forfatter: Trond Ø. Møllersen