For første gang ble det en felles markering av «Blodveien» på 17- mai mellom Hemnes og Vefsn. Markeringen ble lagt ved minnesmerket oppe på Korgfjellet – ved Korgenfjellet Kro og motell.

Ordfører Christine Trones, Hemnes kommune og ordfører Jann-Arne Løvdahl fra Vefsn la sammen ned krans ved minnesmerket. Det er første gangen en slik markering finner sted. Dette er et resultat av «Blodveienprosjektet» som nå pågår. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Vefsn og Hemnes kommuner – med støtte fra Riksantikvaren – for å ta vare på krigsminner.

Neste år er det 75 år siden de første jugoslaviske fangene kom til Osen og Fagerlimoen, for å bygge veien over Korgfjellet. I ettertid har denne veien fått navnet «Blodveien». 640 – de fleste gutter og unge menn – omkom/ble drept i løpet av noen få måneder. Langt flere ville trolig mistet livet, dersom de ikke hadde fått den hjelpen de fikk fra bygdefolket. Mat og klær ble smuglet inn i leirene, eller lagt ut langs veianlegget – og ikke mist ble fangene møtt av medmenneskelighet og varme fra lokalbefolkningen. Vennskapsbånd ble knyttet – dette er bånd som i dag, mer enn 70 år etter, stadig blir vedlikeholdt og utviklet.

Både Vefsn og Hemnes kommune har siden krigen hatt egne 17 mai-markeringer i Osen og på Fagerlimoen. I år var det altså første gangen det var en felles markering. Alle kommentarer etter markeringen på Korgfjellet 17-mai tyder på at en ny tradisjon er etablert.

Korgen skolemusikkorps, deltok og spilte nasjonalsangen – «Ja vi elsker» - dette ga en ekstra høytidstemning til markeringen på fjellet.

Under kan dere lese hva de to ordførerne sa i forbindelse med kransenedleggingen.

IMG_2366.JPG

Ordfører Jann-Arne Løvdahl – Vefsn kommune

«For nær 74 år siden – den 22. juni 1942 – kom det 2 grupper med hver 390 gutter og menn til Knutlia i Vefsn og til Fagerlimoen i Korgen.  Disse leirene var to av over 20 såkalte ”Serberleire” – leire etablert for å huse jugoslaviske fanger som var sendt til Norge for å dø. Under  umenneskelige forhold ble de som kom hit satt til å være med på bygging av Riksvei 50 over Korgfjellet.

Av de over 4250 som ble deportert til Norge ble over 2350 drept – skutt, sultet og pint i hjel. 627 fant sin grav i de to leirene på hver side av Korgfjellet. I leiren i Knutlia – ”Lager Osen” – var dødsraten på 90 %.

Men det var også lys i mørket. Lokalbefolkningen på begge sider av fjellet berget mange fra både sultedød og gav hjelp til flukt. Og det ble knyttet bånd mellom enkeltmennesker og organisasjoner som lever i dag. Hemnes og Vefsn er i dag de to kommunene i som har det sterkeste og mest levende vennskapskommunesamarbeidet. Et samarbeid tuftet på de sterke bånd

som ble knyttet under krigen, ført videre til nye generasjoner av i dag, og med et fokus på fremtiden.»

 

Ordfører Christine Trones – Hemnes kommune

Minnesmerket her oppe på Korgfjellet ble reist av Norsk Jugoslavisk Samband og Jugoslavisk Norsk samband i fellesskap etter at disse to organisasjonene var stiftet i 1969. Også på leirområdene på Fagerlimoen og i Knutlia ble det etter krigen reist de minnesmerker vi tidligere i dag har besøkt.

Frem til neste års 75 årsmarkering vil det mellom de to leirområdene bli en markering av Blodveien over fjellet med informasjonspunkter som kan fortelle oss og minne oss om de tragedier som skjedde rett utenfor våre stuedører. Hemnes og Vefsn er sammen om et felles «Blodveienprosjekt» som skal bidra til at vi ikke glemmer.

I dag er vi samlet for å minnes og lyse fred over de 640 som ble drept under bygging av veien over Korgfjellet. Må vi aldri glemme, og må vi ha lært.      

IMG_2362.JPG